Sånn går no dagan..

Tida flyr avgårde som vanlig, den ene dagen tar den andre og plutselig er helga der og den er over omtrent før man rekker å blunke...

Mimring - the good old timesFor en tid tilbake, satt jeg og virkelig mimret meg tilbake til ungdommens glansdager.  Fant så mange sanger jeg hadde glemt eksisterte.... Var nesten så man fikk tårer i øya
Jeg har alltid vært rimelig altetende når det kommer til musikk og grupper som Cinderella, Skid Row, Vixen, Warrant, White Lion, Whitesnake, Scorpions, Lita Ford, Heart, Alice Cooper, Bon Jovi, Europe, Def Leppard og mange flere har tydeligvis vært blandt de som har vært populære, selvfølgelig var det mye annet som var på topp lista også, Madonna tror jeg nesten var på topp i flere år, sammen med bla, ja hold dere fast, Dolly Parton og Bonnie Tyler

Bare hør på denne... http://youtu.be/Zy3fJ8Nmzyw eller hva med denne? http://youtu.be/qGEubdH8m0s 

Vekt
Nå som vekta bare er 10kg unna det største målet av dem alle, nemlig normal vekt, så kjenner jeg at kroppen stritter i mot alt den kan for den vil gjerne holde seg der den er nå, eller aller helst gå opp igjen 43kg..  Hopper opp og ned mellom 84 og 82 kg, men regner med at alt går seg til, selv om det går fryktelig sakte nå....
En ting er ihvertfall sikkert og det er at det er ganske deilig å slippe å drasse på all dødvekta.  Å gå tur har jo blitt så lett, trappegåing er overhodet ikke noe problem lenger, kan jo gå mange etasjer uten å bli så mye som litt andpusten en gang!  Og musklene i spesielt mage og ben er høyest tilstedeværende 
Det som egentlig er den største utfordringa om dagen, er å opprettholde måltidsrytmen og gode drikkevaner, ser at vekta fort går opp 1-2kg hvis jeg skeier ut noen dager og med en gang jeg henter meg inn igjen, så blir kiloene borte igjen. 
Kaker og annet godis, bør jeg heretter bli mye flinkere til å holde meg unna i uke dagene, samme hva som er årsaken til at jeg får tilbud om det..  Ikke bare dumper jeg og blir dritdårlig, men som sagt, vekta stopper jo også opp..

Nå som jeg har kommet så langt som jeg har gjort etter op, har jeg igjen fått tilbake tankene fra rett etter op. om at dette kommer ikke til å funke osv.  Samtidig har jeg blitt mer enn litt kritisk til hva jeg ser i speilet...  Her om dagen, tok jeg meg i å tenke at jeg jaggu ikke så stort annerledes ut enn hva jeg gjorde før - altså, jeg så meg fortsatt med stor kropp, selv om klærne viser at jeg ikke jukser meg til å ha gått ned 10-12 str i klær    Og det er ikke til å stikke under en stol at det føles fantastisk, samtidig som jeg lurer litt på om jeg er normal når jeg ikke ser det selv....

Økonomi
Dette med at huset fortsatt ikke er solgt, plager snart livskiten ut av meg...  Fordi jeg bekymrer meg så utrolig om dagen, så har jeg nå store spenninger/betennelser i kroppen, som gjør at jeg sliter skikkelig med å sitte på plassen min på jobb.
Mandag denne uka var jeg hos legen min og fikk henvisning til nevrolog, blir spennende å høre hva denne sier!  Siden det ble henvisning til nevrolog, så blir det ekstra spennende å høre hva konklusjonen ender opp med.
Selv tror jeg ikke det er stort å gjøre, foruten å få solgt huset, men det ser nå ut som om det skal ta sin tid....
Siden det står så dårlig til om dagen, så jobber jeg noe overtid på jobben, tror det skal hjelpe meg med å holde hodet litt over kanten...