Litt av hvert egentlig

Som flere kanskje har fått med seg så er jeg født i Australia, men det er kanskje færre som faktisk vet at jeg er adoptert derifra. Nå er jeg litt sånn *hoppogsprett og hurramegrundt* for jeg har brukt høsten til å finne ut av familieforholdene der nede og har hatt goooood hjelp av ei jeg ble kjent med på nett...
Tidligere denne måneden fikk jeg melding fra min gode hjelper om at hun antagelig får kontakt med min biologiske mor via min biologiske onkel (herregud å innvikla), og nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, synes dettte er fryktelig skummelt plutselig...

Jeg har sett bilde av min biologiske mor og en av hennes døtre og nå kan jeg ihvertfall si med sikkerhet at jeg vet hvem jeg ligner på Var gaske liten tvil, men lurer på om jeg blir like hvit i håret når jeg blir 60....  

Mandag var jeg hos legen igjen. Magen er jo fortsatt ikke god og forrige uke gikk jeg ned over 1kg fordi jeg ikke spiser.... Hun har sendt henvisning til gastroskopi (jippi - NOT) for å utelukke magesår, viste ikke at man kunne få det i minimagen, men man kan kanskje det? Uansett, hvis den ikke viste noe, så blir jeg sendt direkte til tønsberg sykehus fra kongsberg. Alt dette vil sikkert ta tid, så er jeg heldig, så har det kanskje skjedd noe før jul Er ikke alltid like imponert over farta til det offentlige, men får nå håpe det går rimelig greit unna, hadde vært greit å fått fiksa vondten snart....
Så heldig som jeg var, fikk jeg time første dagen i uka jeg skal ha fagprøven, så var nødt til å flytte timen, men da får jeg ikke noe før på nyåret...  Har dermed sendt saken over til helseforsikringa på jobben, så får vi se om det blir litt mer fortgang med de.

Fikk også med meg henvisning til røntgen og skal ta røntgen av lilletåa som høyt og tydelig sa "knekk" lørdag for 2 uker siden.... Tok jo opp det med henne når jeg var der sist, men da skulle jeg bare se det ann, til tross for at den var veeeeldig hoven og blå. Nå som den er møkkvond, krokete, fortsatt veeeeeeldig hoven, men rød, så fikk jeg henvisninga med meg, hvor det også er skrevet at hvis det blir gjort funn på brudd, så må jeg rett på kir.pol. klinikk
Røntgen ble forøvrig tatt morgenen etter og det viste ingen brudd, men de tror det er en sene som kan ha ryki, da hører man ett tydelig knekk...  Jaja, vondt er det nå, men dauer ikke akkurat!

Jeg har også hatt en oppløftende samtale med sjefen, har fortalt at jeg blir her hvor jeg er, men oppgaver og lønn må justeres! Lønn skulle han se på, får jo også ett tillegg når jeg består fagprøven, men har sagt at jeg skal høyere opp i lønn enn disse ung jentene som starter om dagen, vet at de har høyere lønn og lønnstrinn enn meg og det kan han bare fise og fjerte i at jeg gidder å finne meg i! Arbeidsoppgaver har vi blitt enige om og hvis jeg finner noe annet jeg gjerne vil gjøre også, så skulle jeg bare si ifra. Hva gir dere meg? Burde jo ha fortalt sjefen for lengst at jeg kjeder meg på jobb....   Noen ganger er man bare så utrolig dum og tror at man ikke er så mye verdt der man er...

Nå skjer det ting!!!
JEG HAR FÅTT TIME HOS FANA MEDISINSKE SENTER DEN 17.12
Operasjonskvoten for 2012 er oppbrukt, men siden jeg ikke skal opereres før i februar, så kunne jeg jo uansett få time hos kirurgen nå Jeg bestilte meg flybilletter til den nette sum av 298,- tur/retur Blir spennende å høre vurderingen de kommer med kontra den Sørlandsparken har kommet med. Uansett hva de sier, så får jeg nå en tur til bergen og rekker også en venninde date før legebesøket kl 14.00

Jeg har gledet meg så veldig til julebord med jobben, men har måttet avlyse det.  Har ei tante som døde onsdags kvelden.  Begravelsen er den fredagen og familie blir prioritert fremfor selskapligheter.  Regner med at når vi først er nedover, så blir vi hele helgen...
Pappa sa "du trenger ikke komme jenta mi, skjønner jo at du ikke har mulighet".... Tenk gleden når jeg ringte og sa jeg hadde ordnet meg fri, han blir nok enda mer glad når han skjønner at jeg/vi har planer om å være der hele helgen   Svennis har lovet seg bort på rådyrjakt på Iveland, så han og Storm kommer nok til å kose seg stort mens vi er sørover.


I dag har det vært baking i massevis, har vært hos svigermor og bakt pepperkaker og så bakte jeg en haug med serinakaker når jeg kom hjem.  Krumkaker lagde vi forrige helg, ble veldig gode og de fleste ble spist opp av kollegaene på jobben, men har spart noen så vi har til jul    Eplekake hadde jeg med meg på jobb onsdagen, satt den igjen og forsvant på kurs hele dagen - hehe.  Tror disse herlige kollegaene bare må regne med å bli fetet opp før jul i år igjen

Kloke ord om slankeoperasjon

Jeg er medlem i en gruppe på Facebook for slankeopererte og en skrev følgende:

Ting å tenke over!

·         Ikke bry deg så veldig om hva naboen har eller har oppnådd

·         Lykke er å være fornøyd

·         Husk at disse operasjonene ikke bare fjerner vekta di, dersom du ikke er sterk vil den også fjerne store deler av personligheten din - takler du det?

·         Resultatet er ikke evig, du må fortsatt jobbe for det

·         Din erfaring er ikke nødvendigvis den samme som for en annen, del de gjerne, men ikke påstå at sånn blir det, for sånn er det sikkert ikke

·         Foreningen for syklig overvektige er et godt alternativ, dersom du søker en litt mer faglig kompetanse

·         Vi er alle forskjellige, vår eneste likhet er overvekt, derfor skal man også huske dette når man komuniserer med hverandre.

Julebakst, dumping og hurra meg rundt

I det siste så har det blitt mye baking.  Har egentlig aldrig vært noen storbaker tidligere, men plutselig så har det kommet over meg.  Får jeg det ikke til første gangen, så prøver jeg faktisk bare en gang til.  Har også noen stakkars kollegaer som er smakskaniner, men hittil så er det bare en ting som ikke var spesielt godt og det var muffinsen min, dette var runde nr to, så de burde jo ha  vært gode, men nei da, smakte pjuuuk!  Jaja, ingen tok skade, eller, kanskje det er derfor Hanne ikke tørr å dukke opp til kaffe og bakst hos Lise lenger?  Hmmm 

Vekta har stått stille lenge, eller, jeg syns det står stille, det hopper opp, så ned, så opp igjen, for så igjen å gå ned, vipper mellom -1 og +1, blir gal av dette..  Plutselig datt jaggu vekta ned ett hakk igjen fra å vippe mellom 83 og 84 i lange tider, veier jeg plutselig 81,3, hva skjedde??  Med så mye kaker og kjeks som har gått inn gjennom denne kroppen de siste ukene, så blir man nesten frista til å tro at det er årsaken, men muligheten for at jeg får i meg for lite kcal i løpet av dagen, er ganske stor, jeg må nok bli flinkere til å spise mer og spise så jeg får i meg mer næring, rart det der, før operasjon, så spiste man for å få i seg minst mulig næring, nå så skal det være "mest" mulig.  Mest er vel litt å ta i, men nå skal man liksom ha i seg så mye mer enn før.

Siden sist har jeg også testet ut rødvin!!  Juhuuu, det funker!!  4 glass sklei ned, ikke ble jeg full og gælin heller, men fy faen å fyllesjuk jeg ble....  Shitt, worst hang over ever!!  Men jeg overlevde - såvidt..  Var til og med jobb dag, så jeg måtte jo bare overleve, men det føles helt utrolig at det er mulig å bli så dårlig av 4 små glass vin..  Nå vet jeg at det funker, ikke dumper jeg og ikke ble jeg full, brisen ja, men ikke full og det er jeg glad for, nå kan jeg kose meg med det beste som finnes

Er litt urollig over at jeg dumper mindre enn før, tror jeg må holde meg unna søtt og fett en lang periode, så kommer det kanskje tilbake, for det er litt kjipt at jeg begynner å tåle mer...  Var lettere å holde seg unna "bad stuff" når man viste man dumpa, men  jeg får fortsatt bare i meg små mengder av alt.  Å si at jeg ikke dumper er feil, nå kaldsvetter jeg ikke og blir uvel, men får sinnsykt vondt i magen og DET er faktisk værre enn andre måten, for de smertene kjennes ut som om alt revner, fy i helvete å vondt det gjør.  Jaja, noe skal det være, godt man er en positiv person fra fødselen av

Svimmelheta og hodepina jeg slet med var borte etter første behandlinger hos manuell terapeuten, men når jeg hadde time nummer tre, var han så hardhendt at jeg faktisk ble dårlig, måtte gå hjem fra jobb og var hjemme en hel dag etterpå.  Etter det så har jeg sliti med småsvimmelhet og grums i hodet, jada, jeg vet at det alltid har vært litt grums i hodet hos meg.., men dette er annen type grums.  Har ikke vært helt 100% flink til å ta pillene mine heller, så det kan være derfor jeg merker grumset.  Orker nemlig ikke å bekymre meg så mye over økonomi eller hus salg som ikke blir noe hus salg, ting får bare gå som det går, jeg får ikke gjort noe fra eller til uansett.  Må huske å nevne for manuell terapeuten at jeg ble så dårlig, kanskje han er litt mildere mot meg til uka?...

I går hadde jeg forresten eksamen, eksamen i kontor og administrasjons faget.  Fikk en oppgave som egentlig ikke var så ille, men tror jeg gikk litt utenom oppgaven i svaret mitt, så det spørs om jeg får en stor stjerne i boka der....  Jeg står nok og håper virkelig jeg får en 3'er, en 4'er hadde vært toppers, men tviler sterket på det...  Uansett, står jeg, så blir det å melde seg opp til fagprøven, den varer hele 4 dager til ende og det tror jeg ihvertfall jeg skal klare, bør klare alle pensumene der, jeg som tross alt har jobbet innen faget siden 94/95..  Erfaringen kan jeg ikke si at jeg mangler ihvertfall.  Det hadde vært utrolig morro å fått fagbrev, det skal i såfall rammes inn og henge på veggen!

Nå som jula nærmer seg, så må jeg jo si at det er ekstra kjipt å slite med økonomien, skulle så gjerne ha kjøpt gaver i fleng til alle mine, men det går dessverre ikke i år, men har vært flink og kjøpt underveis, så når desember lønna kommer, mangler jeg faktisk bare noen få, er jeg heldig, så har jeg litt kroner til overs også.
I år skal jeg feire jul hos familien Kjølstad, altså hos broder'n og jeg gleder meg veldig, får man ikke julestemning der, så vet ikke jeg   Svennis skal også være med, tror han kommer til å daue av alle menneskene og levenet det blir, men håper han syns det er koselig også.  Krysser fingra for at han blir med ihvertfall, for han har virus på balansenerven og verden går bare rundt, så hvis det ikke blir noe bedre til jul, blir han vel å sitte hjemme alene, for han orker ikke så mye folk akkurat nå.
Første dag skal vi være i Kongsberg, da kommer familien til Svennis, vet ikke om det bare blir mor hans og minste broren, eller om det blir fler, men koselig blir det uansett.  Resten av jula har jeg ingen planer, vet jeg skal jobbe en dag, men har ikke bestemt meg for hvilken dag det blir enda, Svennis jobber jo hele romjula, så vi får se hva det blir til.
Nyttårsaften kommer i år som alle andre år, vi får se hva vi gjør da, hadde vært morro med en real fest, men Storm er ikke akkurat blodfan av raketter, så vi må ta hensyn til han uansett hva vi skal.

Nå sitter Svennis med teknich legoen sin og jeg sitter med pc'en i fanget, Storm har krølla seg sammen i senga og snorker, han har vært i full aktivitet i hele dag og spesielt i de tre timene han hadde besøk av bestevenninda Ranja, da er det "heaven on earth" for Storm   Tenker jeg snart skal fyre litt i ovnen og gire igang middagen, i dag blir det taco, det er liksom storfavoritten å ha en lørdag, enkelt og dritdigg.
Ikke så mye man orker med mini magen, men en lefse som ikke er overfyllt får nå stort sett plass.  Til dessert blir det kanskje en negerbolle eller to, DE er gode de!!   

Ha en fantastisk lørdagskveld, jeg er vel tilbake om en uke eller så, kjenner jeg meg rett!

Forminskningen

Siden start måling 28 februar har jeg mista ett vist antall cm fordelt over det meste:

Bryst -10,5 cm
Arm - 6 cm
Liv - 26 cm
Hofte - 18,5 cm
Lår - 14 cm
Legg - 7,9 cm

Begynner å bli noen cm nå, i antall kg, så har det blitt borte 35 av de også 

Må bli kvitt litt klær!

Så da tenkte jeg at jeg kunne selge noe av det, har 6 stk olabukser fra zizzi og 3 topper som er noe av det jeg har funnet frem foreløpig.  Den som kjøper betaler porto.  Alle buksene er av typen loose fit med litt høyt liv.

Str 52/54 kr. 50,-

Str 48/50 kr 50,-

Str 48/50 aldrig brukt kr. 100,-

Str 48 lite brukt kr 200,-

Str 52 mangler en knapp på lommen bak kr. 80,-

Str 50, to stk bukser for kr 160,-

Str 50 kr. 200,-

Str 52 kr. 200,-

Forandringen....

Etterhvert som kiloene har forsvunnet, så har håret mitt forsvunnet også...  Ikke bare det at det detter av never med hår hver dag, men jeg har klipt meg kort!!  Ikke er jeg helt blond lenger, det siste 1,5 året har jeg vært mørk, lys, mørk, og nå er jeg noe sånt  midt i mellom, men jeg trives :o)

Her er noen bilder som viser forandringene:
August 2006

Julen 2009

Nå

Litt forandring har det blitt, egentlig het vilt å tenke på at jeg på det første bildet, veier nesten 40 kg mer enn hva jeg gjør nå...    Hele slanke prosessen ble satt igang da jeg troppet opp på NIMI helgelandsmoen høsten 2009, gikk ned nesten 30kg på 14 uker, men ett år etter, hadde jeg gått opp 25 av de igjen :-(    Ble ganske lei og tanken på operasjon gnagde, men følte at jeg ikke orket køen som er her i Norge, så da måtte det bli privat.   Etter mye tenking og snusing på nett, endte jeg opp med privat operasjon i Riga, men var litt skeptisk i og med at jeg ikke har vært ansatt så veldig lenge i jobben min og så var det dette med penger da...
Pratet med fastlegen og de rundt meg og kom frem til at mars 2011 var ett bra tidspunkt og slo meg til ro med det.  Etter en samtale med Håkon hos Lasikreise, ble det endret til 10 februar, plutselig skulle jeg operere!!

Må si jeg er heldig som jobber der jeg gjør, har fått så utrolig mye støtte og forståelse for valget mitt og ingen har sagt ett vondt ord om at jeg fikk ett fravær på 4 uker.  Har fått så mye støtte at jeg nesten ikke skjønner det selv, men utrolig godt å ha en arbeidsplass som er så positive til at man velger å gjøre noe med seg selv på denne måten.  Jeg kan bare ikke si hvor mye bedre jeg har det med meg selv og det er nå, jeg har fortsatt en lang vei å gå, skal ned endel kg til, men jeg er kun 2,4kg fra det første målet mitt som er 90kg!  Når man har vært tjukk så lenge, glemmer man helt hvordan det er å være slank, blir helt satt ut når klærne jeg har plutselig viser seg å være for store og det ikke bare litt heller... men morro er det lell, gleder meg til å bli sånn passe normal igjen :o))

Hverdagen etter operasjonen

Etter en uke i Riga, var det tilbake til Norge, landet på Torp i drivende snøvær, men sær som jeg er, skulle jeg absolutt kjøre selv, liker det best og føler meg tryggest da....
Stoppet hjemme i Kongsberg og fikk slappet av litt, men bestemte oss for å reise hjem til kjæresten i Uvdal, enda 1 time å kjøre.
Ble en lang og slitsom reisedag for meg, men det gikk egentlig bedre enn jeg regnet med, ikke skulle det så mye "mat" (kun flytende) til før jeg var mett uansett.

Den første tiden syns jeg var litt slitsom, det er ganske tøfft å kun få i seg flytende kost som i tillegg skal inneholde mye proteiner.  Tenkte på å prøve protein shake, men kjenner meg selv såpass godt at jeg viste at det ikke kom til å funke, så jeg slo fra meg tanken og prøvde heller å få i meg mat med mye proteiner.   Etter flere ganger med seriøs dumping, i tillegg til at jeg støtt var sulten, gikk jeg over på findelt kost etter kun 10 dager, turte ikke å si noe om det til legen på Sinsenklinikken, for han hadde sagt strengt nei med klar beskjed om at jeg fikk holde ut i de 3 ukene jeg skulle....

Formen var egentlig ganske bra, men jeg orket ikke så mye allikevel, jobbet litt hjemme og synes det var veldig greit, eller så hadde jeg kjedet meg ihjel.   Trodde egentlig jeg skulle orke å komme tilbake på jobb litt tidligere, men er veldig glad jeg ble hjemme de 4 ukene jeg skulle, det tar tid å komme seg inn i mat regimet etter en gbp operasjon.

Jeg sliter fortsatt mye med dumping, men med tanke på hvor bra jeg føler meg og hvor mye jeg har gått ned hittil (-32,2kg) så hadde jeg gladelig gjort dette en gang til.
Mye av nedgangen handler om hva man gjør av egeninnsats, dette er bare ett verktøy som hjelper deg på vei.  Jeg spiser hver 2. time, drikker 1-1,5 liter væske og går tur ca 2 timer hver dag og på jobben, løper jeg mye frem og tilbake, er ikke flink nok til å bruke trappene oppover, men går de gjerne ned, så det får være ett mål å sette seg en gang :-)

Til bursdagen min fikk jeg sykkel!  Den var skikkelig etterlengtet og jeg ble superglad :-))

Min operasjons historie

Vi kom til Riga på tirsdag 8 februar ganske tidlig på formidagen. Vi ble hentet av søte Margerita på flyplassen og kjørt til hotellet vi skulle bo på, ett kjempefint Clarion hotell ganske så sentralt i Riga by.
I og med at vi ikke kunne sjekke inn før kl 14.00, gikk vi ganske kjapt ut med de andre som kom samtidig med oss og tok oss en matbit og en øl.. Så vandret vi litt rundt i byen og shoppingsenteret før vi gikk tilbake for å sjekke inn på rommet og slappe av litt, reiste hjemmifra kl 4.30 om morningen, så vi var litt slitne.

Etter bare en liten hvil, gikk kjæresten og jeg ut på en kaffebare og drakk hver vår store latte inkl hver vår wraps som ble varmet opp, kjempegodt og akkurat passe mat før middag

Når vi kom tilbake på hotellet tok vi oss en dusj og gjorde oss i stand til middag og når vi kom ned i i resepsjonen så var de to som hadde blitt operert for 5 dager siden der, de skulle reise dagen etter med sitt følge, så vi ble sittende å skravle med de og høre om deres erfaringer - veldig nyttig og for noen jenter!! Skikkelig glad jeg ble kjent med de

Etter middag ble vi alle sammen sittende i lobbyen på hotellet og skravle og drikke litt øl, før "noen" fant ut at vi måtte ut en tur... Og det gikk som det gikk, ble en fuktig og morsom aften, med mye god nattmat på det nattåpne casinoet... og jeg var vel i seng rundt kl 2 om natta..  Det skal sies at kjæresten var ikke med tilbake så tidlig, kun vi to som skulle ta gastro dagen etter... 

På onsdagen skulle vi ta gastroskopi kl 14.30 på Riga sykehus, så dagen var fastende foruten en rista skive med egg til frokost. Gastroskopien gikk mye enklere enn jeg hadde trodd, mye bedøvelse i halsen og alt var gjort på 5 minutter - fantastisk!! For en lege, men må le litt når jeg tenker på sykepleieren som hodt hodet mitt og sa "breath Leontine, breath" mellom hver gang jeg bare stoppa å puste, fikk litt panikk innimellom og da var det jo like greit å slutte å puste..   Det var egentlig ikke så ille som jeg trodde, men det var ett punkt langt nede i magen hvor det ble blåst inn luft, da kom alt opp, bare spytt og slim, det var jo ikke akkurat så mye annet nedi der, da ble jeg også veldig vár på hva som skjedde nedi der og var veldig glad når legen sa at han var ferdig og skulle dra slangen ut. Alt i alt, ikke noe å grue seg til, ikke behagelig, men heller ikke vondt. 
Før gastro, rakk jeg å klippe meg, bestemte meg for å klippe bort mest mulig hår med en gang, så blir det ikke så tjafsete når jeg mister det, det ble ikke helt sånn som jeg ville, men det er helt greit og vokser seg til    

I dag kom også de to siste som skal opereres i tillegg til ei som er med som likemann, jeg var ute og spiste med de og følget til han andre som var med, siden gutta hadde dratt på no gameplanet eller noe for å leke seg litt    Etter ett lett måltid, dro jeg på SPA ikke langt unna hotellet, wow! Helt fantastisk og jeg er glad jeg gjorde det før operasjonen, orker ikke å ligge på magen etterpå nei... Så var det å tusle tilbake til hotellet, nydusjet og massert, rett til middag.
Etter middag ble det en tur i boblebadet på 3 av oss, vi kosa oss fælt selv om det var fryktelig varmt. Tok oss en dusj og en brus i lobbyen før vi satte kursen mot senga, skulle jo tross alt opereres dagen etter og utrolig nok var jeg ganske rolig, ingen nerver enda.

Torsdag kom og fortsatt ingen nerver... Margarita og Håkon kjører oss til Sigulda klinikken og jeg kjenner ingen nerver før jeg går inn av døra på sykehuset, da fikk jeg sånn diare at jeg ble sittende på do og der satt jeg mens sykepleieren og de andre leta etter meg ute i gangen....   Jaja, sånn kan det gå..

Vi ble sendt til røntgen og UL og så fikk vi hilse på kirurgen som skulle operere oss, da hadde vi allerede fått beroligende og intravenøst, så når legen sa at jeg skulle opereres først, spilte det egentlig ikke noen rolle, jeg lå i senga og bare flira og var egentlig bare glad jeg endelig skulle på benken.
Etter litt venting, det føltes ikke så lenge, tuslet jeg inn på operasjons salen, fikk på meg sånne fine blå plastikk tøfler og sånn "dusj" hette på hodet og la meg på bordet, tullet litt med sykepleierne og husker brått ikke noe mer før jeg våkna på intensiven rimelig i ørska.
Ville bare på do, måtte jo så veldig tisse og det tok litt tid før hodet klarte å skjønne når sykepleieren og kirurgen forklarte at det ikke var noe problem, jeg hadde jo kateter, det var bare å slappe av. Sovna rimelig kjapt igjen og husker knapt at jeg pratet med kirurgen som var bekymret siden jeg hadde sagt jeg ikke ville ha smertestillende fordi jeg blir så dårlig av det med tom mage. I tillegg hadde jeg HELT mista stemmen.... Alt gikk bra, ingen smerter, så legen ble glad når jeg fikk forsikra han om at det ikke var noe jeg bare sa.
Ca kl 19.00 våkna jeg helt til, men vi hadde fått beskjed at vi skulle ligge på intensiven frem til kl 8 dagen etter, så da var det bare å ligge der og se i taket og vente på besøk, når de endelig kom rundt 21.15, tok det bare ca 20 min, så sovna jeg av igjen og jeg som egentlig skulle ut og gå meg en tur..
Hele første natta gikk veldig bra, var stort sett våken, men duppa av innimellom og flira godt av min medpasient som prata i søvne og trengte mer smertestillende i ny og ne, men det var ikke noe som var plagsomt eller vondt, tisset tydeligvis mye, for sykepleieren tømte posen min ihvertfall 4 - 5 ganger. Syns det var kjempegreit når jeg endelig kunne tusle inn på rommet og legge meg, for da ble oksygen og kateter tatt vekk, så jeg følte meg litt friere. Fortsatt ingen smerter, dette går jo greit.
Nå fikk jeg inn en 1,5 liters flaske med vann som jeg fikk beskjed om skulle drikkes opp i løpet av dagen..... Skjønte ikke helt hvordan det skulle gå til, men, men... Når kirurgen kom, hadde jeg ikke klart å få i meg noe særlig, for jeg drakk nok litt fort og fikk vondt i magen hver gang, så da fikk jeg en pose med drypp igjen... Blæh! Men alt var som det skulle, fortsatt ingen plager og jeg hadde endelig begynt å fise!! Dagen gikk med til sove, være litt våken, litt opp å gå og sove, sove, sove, det var nok ikke så morro for kjæresten, men godt han hadde likemannen og følget til min operasjons partner  Selfølgelig var jeg lys våken når kvelden kom, men takket pent nei til både sovemedisin og smertestillende, så jeg ble liggende og se på film og le meg skakk (noe som gjorde utrolig vondt i magen....) frem til midnatt omtrent.

Fredag var jeg oppe og gikk mange turer, men ble fort sliten, hadde egentlig ingen plager, foruten at jeg hadde litt vondt i venstre sida når jeg gikk, det var vistnok en muskel som hadde fått en liten trøkk under operasjon, men det går over, ikke noe å stresse for. Fikk drypp i dag også og når den var ferdig, så ble endelig hele veneflon greiene tatt ut av armen, jeg ba om det selv, orka ikke mer for den var vond.  Ble liggende å drikke utvannet multimineral juice og håper jeg får i meg masse i løpet av dagen.
Kjenner jeg gleder meg stort til å reise tilbake til Riga på søndag, kjeder meg siden jeg føler meg så fin form, men jeg merker jo at jeg ikke orker så mye enda. Sengene på hotellet er det jo også verdt å glede seg til, for de på sykehuset er ikke spesielt gode, føler nesten at jeg har liggesår etter disse dagene på sykehuset... Hodeputene er ikke stort bedre.... Grøss og gru!
Margerita har vært innom hver dag og det har vært veldig hyggelig. Utrolig søte mennesker de som driver Lasikreise, selv om Margerita ikke er helt stiv i engelsken sin enda, så er hun veldig opptatt av at man skal ha det bra og hun skjønner mer norsk enn hva vi tror

For kjæresten, så var det godt å ha likemannen med også, hun var nok til stor støtte mens jeg lå på intensiven og hun har gjort det samme selv, så hun har gode tips og råd å komme med til oss som ble operert.

Dagene i Riga gikk egentlig veldig fort, ihvertfall for oss som var opererte.
Litt overmodig var det nok å dra på Alfa Center mandagen etter operasjonen, for jeg ble veldig dårlig på slutten, gikk og gikk i mange timer, det er ett digert senter og jeg visste nesten ikke hva jeg skulle gjøre av meg, var utrolig glad og letta når jeg endelig kunne sette meg i taxien på vei tilbake til hotellet, men fikk nå shoppet litt da..