torsdag 30. juni 2011

Klipte meg igjen i går

 
Og dette ble resultatet - skikkelig kort, kort nå :-)






Endelig...

I dag har jeg vært på sykehuset og fjernet plastikk skinnene som var sydd fast i nesa!!  Herregud, trodde det var sånne smale små saker jeg, men neida, ut kom det de DIGRE, flate plastgreiene....  Helt utrolig at de faktisk fikk plass - *lol*  Men det beste er; jeg kan puste skikkelig!!  :-))
Jeg kommenterte at kjæresten allerede har sagt jeg snorker mindre og fikk til svar at da kunne han bare glede seg til plastikk driten var tatt ut, da kom han  virkelig til å merke forskjell, så da får vi se hva han sier til natta da, tenk om jeg plutselig snorker værre enn noen gang? 

Tok også opp med kirurgen at jeg har så fryktelig vondt i bihulene, har spesielt vondt under øya, men også over, holder på å tørne helt jeg...  Han sa han ikke kunne se noe grums, men det betydde ikke at det ikke var noe betennelse, så jeg måtte se det ann over helgen, hvis jeg ikke ble bedre, måtte jeg kontakte de igjen...   Pøh, kunne de ikke bare sjekka meg skikkelig nå?  Det er faktisk så vondt at jeg spiser paralgin forte :-( 
Utover det, så var det helt normalt at selve nesa kom til å være øm i mange uker til, men det er jo greit, det er ikke så vondt, bare ømt, sånn ikke vær nær meg ømt og det lever man jo fint med, så nå er det bare å ta helga til hjelp og se hvordan formen er til mandag!

Neseoperasjon!

I januar i år, ble jeg henvist til CT av bihulene.  Etter at jeg fjernet mandlene for endel år siden, tror det var høsten 2007, har jeg følt at jeg har vært enda mer tett i nesa enn før, bihulene er også ømme hele tida.

Svaret som kom var derfor ganske overraskende - bihulene var fine, men neseskilleveggen derimot, den var fryktelig skev og fastlegen spurte derfor om jeg hadde ødelagt nesa noen gang.  Kan ikke akkurat si at jeg har gjort det, ihvertfall ikke som jeg husker.  Konklusjonen ble uansett at operasjon måtte til for å få orden på problemet mitt, det største er snorkingen, som absolutt kom av dette og den tette nesa jeg har hele tida.

Tidlig i februar ble jeg kalt inn til ØNH på Kongsberg sykehus, nesa ble grundig sjekket og jeg fikk beksjed om at jeg kunne få operasjon uken etter!!  Djeezesz, ikke mulig, hadde ikke trodd det skulle gå så fort!  Uken etter skulle jeg tross alt til Riga for å ta en annen operasjon og den var det IKKE aktuelt å utsette..  Spurte derfor om jeg kunne ta nesa når jeg allikevel var sykemeldt etter gbp operasjonen min, men nei, det var uaktuelt, kunne jo ha skumle utenlandsbakterier og de er ikke velkomne på norske sykehus....

Ringte sykehuset en gang i april og ga beskjed om at  de kunne sette meg opp til operasjon nærmere sommeren, helst så sent som mulig, evnt etter sommeren...  Tydeligvis så ble det tid før sommeren, for jeg fikk tid 20 juni kl 11.00.  Etter mye venting og prating med sykepleiere og anestesisykepleiere, kom kirurgen og lurte på hva jeg skulle operere!?!  Bel helt satt ut og lurte på hva han mente, jo, han som undersøkte meg tidligere i februar, hadde skrevet i journalen at nesa så rett og fin ut, så kirurgen lurte på om det hadde vært snakk om noe annet...  Måtte derfor godkjenne at han kunne operere det han evnt fant når han var inni der, i værste fall, så var det ikke noe å gjøre....
Jeg ble trillet opp til operasjonsrommet ca 14.15, begynte å få litt småangst da, for det tordna og braka ute og jeg så for meg at strømmen gikk og at nødagregatet stoppet - midt under operasjonen!..  Nå skjedde ikke noe av dette, operasjonen gikk bra og jeg våkna fra narkosen 15.35, akkurat en time etter at jeg sovna...
Jeg var i overraskende god form når jeg våknet, skulle nesten tro jeg var speeda...  Lå bare og trippet og ventet på å bli trilla ned på rommet mitt igjen, måtte overnatte på sykehuset i og med at jeg bor alene.  
Kirurgen kom inn og fortalte at det hadde vært fryktelig trangt inni nesegrevet mitt, skilleveggen hadde vært utrolig skeiv og det hadde vært ganske mye å jobbe med...  Nesten så jeg kan lure på om han som undersøkte meg var full når han skrev at det ikke var noe skevheter inni der....

 Tok ett bilde noen timer etter operasjonen, ikke akkurat så lekkert at det gjør noe....














Gudskjelov endte jeg rom sammen med ei hyggelig jente på min alder, hun sov for det meste, men på natta da var vi våkne begge to...  Skravla i flere timer før vi sovna rundt 1.30, det var i hvertfall siste gang jeg så på klokka og vi sovna nok rett etterpå.
Nesa som ikke var så ille de første dagene, jeg sier ikke at det ikke var vondt, for det var det og jeg var glad for at jeg fikk smertestillende, den kan jeg love har vært vond siden, ikke bare selve nesa, men bihulene, det kjennes ut som jeg har en skikkelig kraftig bihulebetennelse som bare ikke slipper taket...  Det er lenge siden jeg har brukt så mye smertestillende som jeg har gjort nå, men fy fader å vondt, jeg har vært slått ut nå i over 1 uke!! :-((
I morra skal jeg på sykehuset og fjerne noen plastskinner jeg har inni nesa, gruer meg fordi det sikkert gjør dritvondt å fjerne de, men gleder meg til de er ute, for de er ganske ubehagelige å ha der.  Når jeg allikevel er der, får jeg spørre kirurgen om det er normalt å ha så vondt i bihulene som jeg har, vet han sa at det var normalt å ha litt vondt, men dette er jo helt for jævlig egentlig.... Sucks big time!!

Forandringen....

Etterhvert som kiloene har forsvunnet, så har håret mitt forsvunnet også...  Ikke bare det at det detter av never med hår hver dag, men jeg har klipt meg kort!!  Ikke er jeg helt blond lenger, det siste 1,5 året har jeg vært mørk, lys, mørk, og nå er jeg noe sånt  midt i mellom, men jeg trives :o)

Her er noen bilder som viser forandringene:
August 2006



















Julen 2009





































Litt forandring har det blitt, egentlig het vilt å tenke på at jeg på det første bildet, veier nesten 40 kg mer enn hva jeg gjør nå...    Hele slanke prosessen ble satt igang da jeg troppet opp på NIMI helgelandsmoen høsten 2009, gikk ned nesten 30kg på 14 uker, men ett år etter, hadde jeg gått opp 25 av de igjen :-(    Ble ganske lei og tanken på operasjon gnagde, men følte at jeg ikke orket køen som er her i Norge, så da måtte det bli privat.   Etter mye tenking og snusing på nett, endte jeg opp med privat operasjon i Riga, men var litt skeptisk i og med at jeg ikke har vært ansatt så veldig lenge i jobben min og så var det dette med penger da...
Pratet med fastlegen og de rundt meg og kom frem til at mars 2011 var ett bra tidspunkt og slo meg til ro med det.  Etter en samtale med Håkon hos Lasikreise, ble det endret til 10 februar, plutselig skulle jeg operere!!

Må si jeg er heldig som jobber der jeg gjør, har fått så utrolig mye støtte og forståelse for valget mitt og ingen har sagt ett vondt ord om at jeg fikk ett fravær på 4 uker.  Har fått så mye støtte at jeg nesten ikke skjønner det selv, men utrolig godt å ha en arbeidsplass som er så positive til at man velger å gjøre noe med seg selv på denne måten.  Jeg kan bare ikke si hvor mye bedre jeg har det med meg selv og det er nå, jeg har fortsatt en lang vei å gå, skal ned endel kg til, men jeg er kun 2,4kg fra det første målet mitt som er 90kg!  Når man har vært tjukk så lenge, glemmer man helt hvordan det er å være slank, blir helt satt ut når klærne jeg har plutselig viser seg å være for store og det ikke bare litt heller... men morro er det lell, gleder meg til å bli sånn passe normal igjen :o))

onsdag 29. juni 2011

Hund

I høst fikk vi oss hund - Stom
Meningen var at han skulle bo hos kjæresten min, men det gikk ikke så bra..  Var med på jobben og bare gaula og ula hele dagen, så da ble alternativet at han skulle være hos meg for en periode så jeg kunne lære han å være hjemme alene, dette var i oktober....  Nå runder vi snart juni og Storm er fortsatt ikke vant til å være hjemme alene, går vi i fra han, uler og gauler han som bare det, så han er med over alt!  I bilen er det tydlegvis trygt og godt og der ligger han og slapper av..  Snål hund!

Her er noen bilder fra han var valp :-)


 














Savner fortsatt kattene, men har tross alt signert på en kontrakt som sier ingen dyr tillatt...  Og jeg har  snikinnført Storm i leiligheten, så jeg tørr ikke gjøre det med katter i tillegg, vil jo ikke flytte herifra med det første...
Veldig kos å ha hund da, og uten hadde jeg neppe vært ute og gått tur i flere timer hver dag ;-)  Også ligger han i senga da...   Jaja, vet det ikke er det lureste jeg har lært han, men det er jo så koselig når han kommer under dyna og legger seg helt inntil meg og snorker :-))  Skikkelig kosegris og det skal bli spennende å se til høsten hvordan har blir å bruke på jakt, godt han ikke er redd for å bli våt..

Hverdagen etter operasjonen

Etter en uke i Riga, var det tilbake til Norge, landet på Torp i drivende snøvær, men sær som jeg er, skulle jeg absolutt kjøre selv, liker det best og føler meg tryggest da....
Stoppet hjemme i Kongsberg og fikk slappet av litt, men bestemte oss for å reise hjem til kjæresten i Uvdal, enda 1 time å kjøre.
Ble en lang og slitsom reisedag for meg, men det gikk egentlig bedre enn jeg regnet med, ikke skulle det så mye "mat" (kun flytende) til før jeg var mett uansett.

Den første tiden syns jeg var litt slitsom, det er ganske tøfft å kun få i seg flytende kost som i tillegg skal inneholde mye proteiner.  Tenkte på å prøve protein shake, men kjenner meg selv såpass godt at jeg viste at det ikke kom til å funke, så jeg slo fra meg tanken og prøvde heller å få i meg mat med mye proteiner.   Etter flere ganger med seriøs dumping, i tillegg til at jeg støtt var sulten, gikk jeg over på findelt kost etter kun 10 dager, turte ikke å si noe om det til legen på Sinsenklinikken, for han hadde sagt strengt nei med klar beskjed om at jeg fikk holde ut i de 3 ukene jeg skulle....

Formen var egentlig ganske bra, men jeg orket ikke så mye allikevel, jobbet litt hjemme og synes det var veldig greit, eller så hadde jeg kjedet meg ihjel.   Trodde egentlig jeg skulle orke å komme tilbake på jobb litt tidligere, men er veldig glad jeg ble hjemme de 4 ukene jeg skulle, det tar tid å komme seg inn i mat regimet etter en gbp operasjon.

Jeg sliter fortsatt mye med dumping, men med tanke på hvor bra jeg føler meg og hvor mye jeg har gått ned hittil (-32,2kg) så hadde jeg gladelig gjort dette en gang til.
Mye av nedgangen handler om hva man gjør av egeninnsats, dette er bare ett verktøy som hjelper deg på vei.  Jeg spiser hver 2. time, drikker 1-1,5 liter væske og går tur ca 2 timer hver dag og på jobben, løper jeg mye frem og tilbake, er ikke flink nok til å bruke trappene oppover, men går de gjerne ned, så det får være ett mål å sette seg en gang :-)

Til bursdagen min fikk jeg sykkel!  Den var skikkelig etterlengtet og jeg ble superglad :-))

tirsdag 28. juni 2011

Min operasjons historie

Vi kom til Riga på tirsdag 8 februar ganske tidlig på formidagen. Vi ble hentet av søte Margerita på flyplassen og kjørt til hotellet vi skulle bo på, ett kjempefint Clarion hotell ganske så sentralt i Riga by.
I og med at vi ikke kunne sjekke inn før kl 14.00, gikk vi ganske kjapt ut med de andre som kom samtidig med oss og tok oss en matbit og en øl.. Så vandret vi litt rundt i byen og shoppingsenteret før vi gikk tilbake for å sjekke inn på rommet og slappe av litt, reiste hjemmifra kl 4.30 om morningen, så vi var litt slitne.

Etter bare en liten hvil, gikk kjæresten og jeg ut på en kaffebare og drakk hver vår store latte inkl hver vår wraps som ble varmet opp, kjempegodt og akkurat passe mat før middag ;)

Når vi kom tilbake på hotellet tok vi oss en dusj og gjorde oss i stand til middag og når vi kom ned i i resepsjonen så var de to som hadde blitt operert for 5 dager siden der, de skulle reise dagen etter med sitt følge, så vi ble sittende å skravle med de og høre om deres erfaringer - veldig nyttig og for noen jenter!! Skikkelig glad jeg ble kjent med de :)

Etter middag ble vi alle sammen sittende i lobbyen på hotellet og skravle og drikke litt øl, før "noen" fant ut at vi måtte ut en tur... Og det gikk som det gikk, ble en fuktig og morsom aften, med mye god nattmat på det nattåpne casinoet... og jeg var vel i seng rundt kl 2 om natta..  Det skal sies at kjæresten var ikke med tilbake så tidlig, kun vi to som skulle ta gastro dagen etter... 

På onsdagen skulle vi ta gastroskopi kl 14.30 på Riga sykehus, så dagen var fastende foruten en rista skive med egg til frokost. Gastroskopien gikk mye enklere enn jeg hadde trodd, mye bedøvelse i halsen og alt var gjort på 5 minutter - fantastisk!! For en lege, men må le litt når jeg tenker på sykepleieren som hodt hodet mitt og sa "breath Leontine, breath" mellom hver gang jeg bare stoppa å puste, fikk litt panikk innimellom og da var det jo like greit å slutte å puste.. :roll:  Det var egentlig ikke så ille som jeg trodde, men det var ett punkt langt nede i magen hvor det ble blåst inn luft, da kom alt opp, bare spytt og slim, det var jo ikke akkurat så mye annet nedi der, da ble jeg også veldig vár på hva som skjedde nedi der og var veldig glad når legen sa at han var ferdig og skulle dra slangen ut. Alt i alt, ikke noe å grue seg til, ikke behagelig, men heller ikke vondt. 
Før gastro, rakk jeg å klippe meg, bestemte meg for å klippe bort mest mulig hår med en gang, så blir det ikke så tjafsete når jeg mister det, det ble ikke helt sånn som jeg ville, men det er helt greit og vokser seg til  :)  

I dag kom også de to siste som skal opereres i tillegg til ei som er med som likemann, jeg var ute og spiste med de og følget til han andre som var med, siden gutta hadde dratt på no gameplanet eller noe for å leke seg litt ;)   Etter ett lett måltid, dro jeg på SPA ikke langt unna hotellet, wow! Helt fantastisk og jeg er glad jeg gjorde det før operasjonen, orker ikke å ligge på magen etterpå nei... Så var det å tusle tilbake til hotellet, nydusjet og massert, rett til middag.
Etter middag ble det en tur i boblebadet på 3 av oss, vi kosa oss fælt selv om det var fryktelig varmt. Tok oss en dusj og en brus i lobbyen før vi satte kursen mot senga, skulle jo tross alt opereres dagen etter og utrolig nok var jeg ganske rolig, ingen nerver enda.

Torsdag kom og fortsatt ingen nerver... Margarita og Håkon kjører oss til Sigulda klinikken og jeg kjenner ingen nerver før jeg går inn av døra på sykehuset, da fikk jeg sånn diare at jeg ble sittende på do og der satt jeg mens sykepleieren og de andre leta etter meg ute i gangen.... :oops:  Jaja, sånn kan det gå..

Vi ble sendt til røntgen og UL og så fikk vi hilse på kirurgen som skulle operere oss, da hadde vi allerede fått beroligende og intravenøst, så når legen sa at jeg skulle opereres først, spilte det egentlig ikke noen rolle, jeg lå i senga og bare flira og var egentlig bare glad jeg endelig skulle på benken.
Etter litt venting, det føltes ikke så lenge, tuslet jeg inn på operasjons salen, fikk på meg sånne fine blå plastikk tøfler og sånn "dusj" hette på hodet og la meg på bordet, tullet litt med sykepleierne og husker brått ikke noe mer før jeg våkna på intensiven rimelig i ørska.
Ville bare på do, måtte jo så veldig tisse og det tok litt tid før hodet klarte å skjønne når sykepleieren og kirurgen forklarte at det ikke var noe problem, jeg hadde jo kateter, det var bare å slappe av. Sovna rimelig kjapt igjen og husker knapt at jeg pratet med kirurgen som var bekymret siden jeg hadde sagt jeg ikke ville ha smertestillende fordi jeg blir så dårlig av det med tom mage. I tillegg hadde jeg HELT mista stemmen.... Alt gikk bra, ingen smerter, så legen ble glad når jeg fikk forsikra han om at det ikke var noe jeg bare sa.
Ca kl 19.00 våkna jeg helt til, men vi hadde fått beskjed at vi skulle ligge på intensiven frem til kl 8 dagen etter, så da var det bare å ligge der og se i taket og vente på besøk, når de endelig kom rundt 21.15, tok det bare ca 20 min, så sovna jeg av igjen og jeg som egentlig skulle ut og gå meg en tur..
Hele første natta gikk veldig bra, var stort sett våken, men duppa av innimellom og flira godt av min medpasient som prata i søvne og trengte mer smertestillende i ny og ne, men det var ikke noe som var plagsomt eller vondt, tisset tydeligvis mye, for sykepleieren tømte posen min ihvertfall 4 - 5 ganger. Syns det var kjempegreit når jeg endelig kunne tusle inn på rommet og legge meg, for da ble oksygen og kateter tatt vekk, så jeg følte meg litt friere. Fortsatt ingen smerter, dette går jo greit.
Nå fikk jeg inn en 1,5 liters flaske med vann som jeg fikk beskjed om skulle drikkes opp i løpet av dagen..... Skjønte ikke helt hvordan det skulle gå til, men, men... Når kirurgen kom, hadde jeg ikke klart å få i meg noe særlig, for jeg drakk nok litt fort og fikk vondt i magen hver gang, så da fikk jeg en pose med drypp igjen... Blæh! Men alt var som det skulle, fortsatt ingen plager og jeg hadde endelig begynt å fise!! Dagen gikk med til sove, være litt våken, litt opp å gå og sove, sove, sove, det var nok ikke så morro for kjæresten, men godt han hadde likemannen og følget til min operasjons partner :) Selfølgelig var jeg lys våken når kvelden kom, men takket pent nei til både sovemedisin og smertestillende, så jeg ble liggende og se på film og le meg skakk (noe som gjorde utrolig vondt i magen....) frem til midnatt omtrent.

Fredag var jeg oppe og gikk mange turer, men ble fort sliten, hadde egentlig ingen plager, foruten at jeg hadde litt vondt i venstre sida når jeg gikk, det var vistnok en muskel som hadde fått en liten trøkk under operasjon, men det går over, ikke noe å stresse for. Fikk drypp i dag også og når den var ferdig, så ble endelig hele veneflon greiene tatt ut av armen, jeg ba om det selv, orka ikke mer for den var vond.  Ble liggende å drikke utvannet multimineral juice og håper jeg får i meg masse i løpet av dagen.
Kjenner jeg gleder meg stort til å reise tilbake til Riga på søndag, kjeder meg siden jeg føler meg så fin form, men jeg merker jo at jeg ikke orker så mye enda. Sengene på hotellet er det jo også verdt å glede seg til, for de på sykehuset er ikke spesielt gode, føler nesten at jeg har liggesår etter disse dagene på sykehuset... :? Hodeputene er ikke stort bedre.... Grøss og gru!
Margerita har vært innom hver dag og det har vært veldig hyggelig. Utrolig søte mennesker de som driver Lasikreise, selv om Margerita ikke er helt stiv i engelsken sin enda, så er hun veldig opptatt av at man skal ha det bra og hun skjønner mer norsk enn hva vi tror :lol:

For kjæresten, så var det godt å ha likemannen med også, hun var nok til stor støtte mens jeg lå på intensiven og hun har gjort det samme selv, så hun har gode tips og råd å komme med til oss som ble operert.

Dagene i Riga gikk egentlig veldig fort, ihvertfall for oss som var opererte.
Litt overmodig var det nok å dra på Alfa Center mandagen etter operasjonen, for jeg ble veldig dårlig på slutten, gikk og gikk i mange timer, det er ett digert senter og jeg visste nesten ikke hva jeg skulle gjøre av meg, var utrolig glad og letta når jeg endelig kunne sette meg i taxien på vei tilbake til hotellet, men fikk nå shoppet litt da..

Da var det blitt min tur til å opprette blogg...

Regner med at jeg kommer til å skrive mye om hverdagen min som vektoperert, det har ikke vært en quick fix, men ett nødvendig "onde" for å komme seg ned i normal vekt og klare å få kroppen til å fungere igjen.  Det er mye egenjobb som må gjøres både når det gjelder planlegging av mat og trening.

Jeg ble operert i Riga 10 februar i år og har hittil gått ned snart 32kg, dette inkluderer også perioden i forkant hvor jeg gikk på diett, så jeg kan ikke si meg annet enn fornøyd med hva jeg har gjort.