Den store reisen!

Da har endelig dagen kommet (snart) og jeg er om ikke mange timene på vei til Australia!  Det hele er egentlig ganske så uvirkelig, dette har jo vært tenkt på så mange ganger, og for 6 måneder siden kjøpte jeg faktisk fly billetten, til det som jeg tror, kommer til å bli den største reisen av de alle for min del.

Tenke seg til, at i alle de årene, fra den spede start på mine mistanker om at jeg var adoptert, til den dagen jeg fikk en endelig bekreftelse, så har jeg alltid ønsket meg en søster og jeg har alltid hatt en fantasi søster som jeg har kranglet med, stelt med, vært venner med, hatet intenst, for det har jeg alltid trodd søstre gjør, invitert i teselskaper også videre.....  Broder'n har jeg aldrig kranglet sånn med (for gammel han), men han har passet meg og vært mannen i mitt liv han - alltid :-) Og nå skal jeg jammen treffe 3 yngre søstre, akkurat det føles ganske så uvirkelig, mer spennende enn noe annet.  Tror ikke det går ann å forklare akkurat det til noen andre enn til de som har opplevd det samme selv, men til tross, jeg er merkverdig rolig og praktisk..

Egentlig er jeg litt skuffet, hadde trodd nervene stod i helspenn akkurat nå, med tanke på at jeg skal treffe en helt splitter ny familie, fly dritlangt inkl mellomlande i ett grådig rikt land jeg knapt nok har hørt om og bo hos slektninger jeg aldrig har møtt.
Jeg er mest fokusert på å huske å stikke innom dekk sjappa og optikeren på veien, det er viktige saker, vinteren er snart her og perla må skos og så er det detta synes da.  I tillegg må jeg huske å få med meg gavene jeg har tenkt å ha med meg fra flyplassen, de er allerede reservert og ligger og venter på meg i avgangshallen ;-)
Reisedokumentene, så jeg faktisk kommer meg med flyet er også sjekket 100 ganger og nå ligger det ihvertfall 4 kopier på benken, så det er ingen fare.....  Jeg skal reise!

Litt bekymra for 2 og 4 bente som blir igjen hjemme er jeg også, ingen av de er vant med å være uten meg over så lang tid!  Den 2 bente er jo vekke på jobb, helt så langt som i Valdres og de 4 bente skal bo hos svigermor, så den største bekymringen er vel egentlig om de kommer til å savne meg i det hele tatt...?  Og om Storm har lagt på seg igjen, det vi har brukt så lang tid på å få vekk av overflødige kilo... Halv porsjon Trine, halv porsjon!!!  :-)

Alt går nok bra, gubbe, pelsmafia og jobben, klarer seg helt fint uten meg (gjerne ikke for fint da) og jeg skal tross alt bare være borte i 3 uker ;-)

For de som lurer, så er værprognosene for slutten av neste uke som følger:

Ja, jeg har med meg bikini!!!  :-D
Perth via google maps


Og denne bolla, ja det er meg :-)

22.07.2011 dagen vi aldrig vil glemme

Dette skjedde 22. juli

15:26: Bomben i regjeringskvartalet eksploderer.
17.27: Politiet i Buskerud får melding om skyting
17.30: Politiet i Oslo får melding om skyting på Utøya
17.38: Oslo politidistrikt mottar en bistandsanmodning fra Buskerud politidistrikt.
17.52: Første politipatrulje kommer frem til området og venter på egnet båt.
18.03: Politiet får melding om at en båt er på vei.
18.09: Beredskapstroppen fra Oslo er på stedet, men venter på fastlandet.
18.25: Beredskapstroppen er i land på Utøya
18.27: Anders Behring Breivik pågripes. Politiet løsner ikke skudd.

Den første melding på facebook som indikerte at noe hadde skjedd kom fra Cath og i statusen hennes stod det:  "hva skjedde i sentrum nå?  Ett stort smell og mye røyk... Skummelt...."   Jeg gikk inn på vg.no og fikk helt hakeslepp av krigs skriften som slo imot meg om bombe i sentrum, regjeringskvartalet var rammet!

Kl 17.49 kom en ny bekymringsfull melding på facebook "hva skjer på Utøya" Ingen trodde noe kunne være på gang der, men han som la ut meldingen, hadde kontakt med en som gjemte seg i vannkanten....
Alvoret begynner virkelig å gå opp for oss når alle nettaviser og tv kommer med kaotiske meldinger om evakuering og skyting, det er helt uvirkelig!

Når vi endelig gikk og la oss fredag kveld var det meldt om 10 drepte på Utøya og vi var helt satt ut.
Lørdag morgen stod vi opp til vårt livs største sjokk - 80 personer drept på Utøya!  Trenger vel ikke å si at resten av helgen ble tilbragt foran nyhetssendinger og pc.....  En grusom helg, men terroristen klarte ikke det han ville, istedenfor å splitte har han klart å samle hele norges befolkning, det er utrolig rørende å se.

Leser mange blogginnlegg fra de som var på Utøya og kjenner tårene er rett i nærheten, jeg kan bare ikke tenke meg hvor forferdelig de må ha hatt det, håper virkelig alle overlevende kommer seg igjennom dette med god hjelp fra familie, venner og fagfolk!

Akkurat nå går de fleste tankene til de som fortsatt er savnet, en ekstra tanke går til ei som er savnet fra Rødberg/Rjukan og familiene deres, for ett helvete de går igjennom og jeg håper alle de savnede blir funnet for familiene sin skyld. 

Mandag var det fakkel/rose tog i stort sett hele Norge og jeg gikk her i Kongsberg.   Det var helt imponerende å se hvor mange som stilte på kirketorget og ble med i toget.  En helt spesiell stemning!


Nå har vi kommet til onsdag og det er nesten litt sånn vakum, det føles fortsatt helt uvirkelig det som har skjedd.

Alle tankene mine går til de berørte og jeg håper inderlig dere kommer dere gjennom denne vanskelige tiden!