mandag 18. mai 2015

Innbrudd....

Året 20515, startet greit på alle måter, ny rolle på jobben, ny lønn, mye jobbing og fortsatt fantastiske kollegaer - akkurat som jeg liker det og trives med :-)

Mars måned startet med ett brak! 
En mandag morning, tidlig i måneden, ringte det først fra Volvat og sa de hadde funnet celleforandringer som kunne utvikle seg uten behandling, men siden jeg allikevel var satt opp til å fjerne livmor kort tid etter, var det ikke noe å bekymre seg for, alt ville bli borte ifm operasjonen...  Kan si jeg fikk en brå start på dagen og selv om jeg visste det ikke var noe å bekymre seg for, så gjør man jo automatisk det allikevel.....
Samme dagen, rundt 1 time før jeg hadde planer å reise hjem, ringte Svenn Inge og sa jeg måtte komme meg hjem i en fart, det hadde vært innbrudd hjemme og jeg måtte hjem og sjekke dyra, for verandadøra stod åpen/på gløtt...  Min store skrekk, foruten brann, var plutselig midt i fanget på meg.  Vet ikke helt hva som gikk igjennom hodet på meg på hjemturen, men rakk å ringe politiet og si jeg nektet å gå inn i leiligheten før de kom.., men ble pent instruert om å hente ut dyra uten å røre noe og å kjøre pent.

Når jeg kom hjem, ble jeg møtt av en hysterisk bikje, som gaula og bjeffa og når han etter noen minutters tenketid, skjønte at det var meg, ble han overlykkelig!  Fikk satt stakkaren i bilen og gikk inn igjen for å finne pus ungen.  Etter litt leiting, fant jeg han godt gjemt under sofaen, men med litt digg, fikk jeg lurt han frem og fikk satt han også i reisebur og plassert i bilen ved siden av bestekompisen sin.

Politiet kom og brukte 3,5 time på undersøkelser og de fant masse spor, dna spor!  Vi måtte derfor ned på politi stasjonen dagen etter å avlegge både fingeravtrykk og spyttprøver, så de kunne sammenligne og ha liggende i saken i tilfelle de skulle finne bandittene, noe som er veldig lite sannsynlig...
Det tok ikke mange minuttene når politiet var her, å anslå at jeg hadde mistet smykker for rundt 200', kanskje mer (endte på 260'), absolutt alt jeg hadde av smykker, både fått, arvet og kjøpt selv, var borte, i tillegg til noen nye Bergans sekker og brillene mine (så de dårlig kanskje?). 
Det er vanskelig å ta innover seg at man faktisk har hatt innbrudd, når det eneste som står i hodet på deg er at bandittene har vært slemme med dyra, de var så redde at det var helt vondt å se og jeg var så forbanna på deres vegne at jeg nesten gikk ut av meg selv....

Gudskjelov så har forsikringsselskapet vært veldig ok å ha med å gjøre, ikke noe krangling på noen som helst måte og forsikringsoppgjøret var inne på konto før jeg omtrent hadde fått sendt papirene avgårde!  Når man tenker at man ikke får tilbake så mye fordi man hverken har bilder eller kvitteringer, så er dermed overraskelsen veldig stor, når summen som tikker inn på konto er mye, mye mer enn de 20-40' man forventa.  Selv om summen ikke gir meg tilbake smykkene som betyr noe for meg, så har de gitt meg en fantastisk mulighet til å kunne reise til Australia og besøke ekstra familien min (bio familie), så flybillett er kjøpt og betalt og jeg reiser fra Norge fredag 2. oktober :-D

Dagen etter innbruddet, klarte Svenn Inge å få en jerndør i hodet, så blodet spruta, så vi tok en tur på legevakte på ettermiddagen etter jobb.  Der fikk han beskjed om at det var hjernerystelse og at han skulle passes på den natta, men han kunne fint dra på jobb dagen etter.... 
To dager etter det, var det jaggu min tur til å ha ett legevakts besøk..  Skulle skynde meg på en kort tur med Storm før vi skulle i ett møte og klarte jaggu å dette med ett brak og ødelegge venstre armen min.  Jeg må ha vært litt av ett syn der jeg kom grinende inn på legevakta, med lyng i håret og en gubbe som gikk og småflira ved siden av meg...  Enda godt jeg kan le av det selv nå, vi så nok unektelig ganske så komiske ut!
Legenes vurdering etter flere timer på sykehuset, var at jeg hadde ryki ett senefeste i skulderen og jeg måtte holde meg i ro noen dager, ikke noe problem det når man fortsatt er shaky etter innbrudd og man har en operasjon man skal igjennom om bare noen dager... Vondt som faen var det også!

Etter 3 uker, kan jeg fortelle at skulderbladet var brekt og smertene enda værre enn når jeg gjorde det, ikke så rart det, når man har gjort stikk motsatt med armen enn hva man burde ha gjort, ikke mye imponert over den første vurderinga fra legevakta nei, men det gikk greit fremover når armen fikk mer ro.

17 mars kom dagen da jeg skulle inn og fjerne livmora på Volvat, i mange år har man hatt store utfordringer når man har hatt mensen og det ble bare værre og værre. 
Etter en undersøkelse hos Volvat i desember, viste det seg at jeg hadde to kjempestore muskelknuter og null mulighet til å kunne bli gravid, så da ble vi enige om å operere bort livmora.  Å fjerne muskelknutene uten å fjerne livmora, var teknisk umulig sånn som de lå, i tillegg til størelsen på de.  Det er veldig greit at man har innfinni seg med for lenge siden at man neppe kunne få barn, så det var ikke noe dramatikk i det å få det bekreftet.  Jeg har jo alltid også hatt ett veldig avslappet forhold til det med å få egne barn, selv om det alltid har vært ett høyt ønske fra min side og jeg har fortsatt boden full av baby ting som jeg kjøpte masse av for mange år siden, men kanskje jeg får bruk for de snart allikevel ;-)

Sykmeldingen fra Volvat etter operasjonen, var på 3 uker, det er lenge for en som meg, som ikke har ro i kroppen til å surre rundt hjemme så lenge, men kan si at denne gangen, gikk det helt greit og jeg måtte til og med ha en 4.de uke + 2 uker hvor jeg jobbet 50% før jeg var tilbake til normalen igjen.  Antar at operasjonen, sammen alt som skjedde i mars, gjorde at jeg var litt ekstra sliten og dermed også hadde ekstra behov for å slappe av i etterkant av operasjonen.
Operasjonen forøvrig, har gått helt fint, ingen komplikasjoner overhodet :-)

Innimellom alt som har skjedd, går vi også på kurs, men det skal jeg fortelle om i ett annet innlegg :-)