Fosterhjemskurs

Vi har nå avsluttet PRIDE kurs, som er ett fosterhjemskurs i regi av Bufetat. Det har vært en sterk opplevelse til ettertanke, som utvidet hjertet og perspektivet, og som har gitt oss et innblikk i oss selv og livets vanskelige sider.

Det første besøket:
Vi ryddet og støvsugde, pusset vinduer og bakte kake - og tenkte at det var best å se skikkelige ut, når vi skulle ”få øvrigheta inn døra”. Og så kom ”øvrigheta” -representert ved Hanne og Per! Og vi begynte å vise dem rundt for vi tenkte at de nok ville inspisere litt. Og så satte vi oss i sofaen for å prate litt – og jeg lurte i mitt indre på om vi så ordentlige nok ut.

Og så skulle vi av gårde på Pride-kurs. På forhånd hadde vi gjort oss noen tanker om hvordan det var å bli fosterforeldre. Vi tenkte at det nok var sånn at barnevernet plutselig en dag ringte oss for å gi oss et barn de hadde bestemt. Så ville det bli satt av hos oss, og det var det.
Noen tanker hadde vi altså gjort oss på forhånd, og så satt vi der på Pride-kurs. I kursmateriellet vi hadde fått tilsendt sto det at vi skulle gjennom 4 hjemmebesøk og 10 samlinger, vi skulle skrive livsbøker om fortiden og livet vårt, og lære om å arbeide i gruppe rundt fosterbarnet, å møte barns behov for nærhet og tilknytning, å håndtere tap, å hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie, å oppdra barn, å gi barn mulighet til å knytte varige bånd, å leve med forandringer i hverdagslivet - og til slutt ta en velbegrunnet avgjørelse etter alt dette. Men mer enn alt annet har det vært en mental prosess hvor en stadig har måttet spørre seg selv ”hvordan reagerer jeg på det, hva mener jeg om det, hva tåler vi, hvor rause er vi, hvor nyanserte er vi, hvem er vi og hvordan ble vi egentlig slik? Så egentlig har vi blitt mest kjent med oss selv. Vi har tatt en kikk bak i ryggsekken vår, for å se hva våre foreldre har pakket med til oss på livets reise. Kurset har også vært som en simulator i det å være fosterforeldre. Det føltes som å planlegge en reise til et fremmed land du aldri har vært i før, og du får beskjed om hva du skal pakke, men klarer ikke helt å se for deg situasjonen du skal bruke det i.

Vi ble stadig satt på prøve med gruppeoppgaver som tvang en til å være nyansert og saklig, og se en sak fra flere sider. På den måten hørte vi også de andre kursdeltakernes umiddelbare tanker og meninger om flere temaer - og det i seg selv var også interessant. Og jeg tenkte; kommer vi til å lykkes alle sammen med oppgaven å være fosterforeldre? Har vi det som skal til? Og hva må fosterbarna tåle av våre feil reaksjoner, og klønete og amatørmessige løsninger på små og store situasjoner?

Livsboka var kursets hjemmelekse. Den består av en haug av personlige spørsmål knyttet opp til de ulike temaene på kurset, som alle kursdeltakerne skal svare på hver for seg og levere inn, og den utløste en prosess i seg selv. Man ble virkelig nødt til å tenke seg om, og jeg syntes det var veldig spennende og lærerikt. Disse spørsmålene burde alle mennesker bli stilt - i hvert fall før de fikk lov til å få barn.

Kurset hadde to kursledere, Hanne fra Staten og Per med fosterfars erfaring. Det ga en veldig fin balanse, og kurset ble gjennomført med beste karakter. Hvert minutt av kurset var interessant! Det pedagogiske opplegget på kurset la opp til flere og varierte virkemidler og innfallsvinkler til stoffet vi skulle lære. Vi så film om det å være fosterforeldre og hørte sang med aktuell tekst.

Hver gang hadde vi oppvarmingsøvelser med et personlig spørsmål som vi alle måtte svare muntlig på på sparket, og som handlet om en situasjon i livet vårt og hvordan vi taklet den eller husket den, som for eksempel hva som kjennetegnet det hjemmet vi selv kom fra eller hvilke vaner vi hadde. Vi hentet svaret fram fra ryggsekken og tenkte plutselig over ting helt bevisst. Svarene fra de ulike viste at vi er ganske like alle sammen, samtidig som vi har forskjellige erfaringer. Det minnet meg på at vi har ganske like følelser alle sammen, og det gjelder også barn og fosterbarn. Det som gjør oss redde gjør også de redde, og det som gjør de glade er det som gjør oss glade. Så enkelt er det!

Jeg har flere enn én gang sittet med tårer i øynene. Og sterke var de historiene kursleder Hanne og Per leste høyt. Jeg kommer aldri til å glemme historien om Marie og Anne, om hvordan to friske babyer født på samme sykehus på samme dag, fikk en så ulik start og fortsettelse på livet sitt fordi de ble født inn i to helt ulike familier med helt ulike ressurser. Hele forsamlingen var helt satt ut, og historien levde inni meg i dagevis. Temaene vi har vært gjennom er sterke med mange gripende historier. Vi har levd oss inn i dem, følt masse og hatt meninger underveis.
Det tyngste med kurset var kapittelet om tap som handlet om alle de tap mange av fosterbarna har opplevd. Jeg tenkte at hvordan skal jeg klare å trøste barnet uten å synes så synd på det at jeg selv ikke klarer å stå støtt? Livsbøkene tvang oss også til å gå inn i våre egne tapsopplevelser, og det var et sterkt møte å hente dem fram i lyset, beskrive dem og ramse dem opp i et tapskart.

Det som nesten vippet meg av pinnen var det nesten umulige kravet om at fosterforeldre skal knytte livslange bånd til barnet, og samtidig leve med usikkerheten om at Fylkesnemda en dag faktisk kan vedta at barnet skal tilbake til de biologiske foreldrene, selv etter flere år i fosterhjem. Utstyrt med sunt bondevett, så reagerte jeg umiddelbart med nesten vantro da vi lærte at loven sier og systemet derpå praktiserer at et fosterbarn etter flere år i et velfungerende og positivt fosterhjem med kontrakt om omsorgsovertakelse og oppvekstplassering, kan bli revet opp derfra og bli flyttet tilbake til sine biologiske foreldre for at de skal få sjansen en gang til til å vise at de med fornyet mot kan dra omsorg for barnet selv. Jeg reagerte også på biologiske foreldres relativt vidtgående samværsrettigheter uansett hvilke fysisk og psykisk form de møter opp i, eller hvilke motiver de har for samværet eller hva de bruker det til.

I kurspermen sto det klart hva vi skulle gjennom hver gang, og jeg tenkte at hvis det er meningen at vi skal beherske alt dette så måtte kurset vart mye lenger. Jeg føler at vi har fått et innblikk og så vidt litt innsikt. Det er ikke et stoff jeg kan punktvis på rams, men stoffet har gjort noe med meg og forberedt meg både følelsesmessig og holdningsmessig på livet som fosterforeldre og de utfordringene som det kan by på, sånn at når vi står der en dag så har vi vært gjennom dette før, sånn at hjertet rett og slett er forberedt. Men jeg føler meg ikke godt forberedt, og tenker at det nesten er uforsvarlig av velferdsstaten å tilby de svakeste i samfunnet en gjennomsnittlig familie med et lite Pridekurs på cv-en.
Da jeg hørte på kurset om hvor skadet mange av fosterbarna kan være når man får dem, så følte jeg ofte at vi burde vært spesialpedagoger for å hanskes med så alvorlige saker. Men siden vi ikke er det så fant jeg en del betryggelse i noe av det vi har lært, for eksempel Trygg base-stjerna til professor Schofield som sier at alle fosterbarn kan nåes ved sensitive fosterforeldre. Det hjalp også at vitenskapen hadde funnet ut at 70% av helingsprosessen rett og slett består i at barnet får bo i et forutsigbart og trygt hjem, og hvis barnet har ekstra behov for spesiell hjelp eller terapi så stiller det gjerne foran i køen siden det er barnevernsbarn. De 8 temaene vi har vært gjennom har blitt formidlet på mange vis på en klok pedagogisk måte, og har på hver sin måte berørt meg og bidratt til en personlig vekst, forhåpentligvis i retning av et litt klokere menneske, medmenneske og forelder. For å være helt ærlig så husker jeg enda ikke helt de fem ferdighetsområdene og i hvert fall ikke de 50 konkrete punktene de er fordelt på om alt fosterforeldre skal forstå og kjenne til, (og det er de alt egentlig har handlet om), men jeg har skjønt mye og er ganske mye klokere enn da vi startet på kurset.
Og nå gjenstår bare å ta en velbegrunnet avgjørelse… Det er et stort alvor over det å bli fosterforeldre, og det er ikke angrefrist. Så det er med største ydmykhet vi fortsatt står ved avgjørelsen om å ville bli fosterhjem.

 

Hjemreise

Siste dagen i Australia har kommet og gått. Når jg skriver dette, sitter jeg 40' opp i lufta og jeg har allerede vært på farten i mer enn 10 timer og nærmer meg mellomlanding i Doha og en ventetid på ca 3 timer, før færden går videre hjem til Norge, kjæresten og potemafian.  Potemafian har sikkert blitt pølsefeite etter å ha tilbragt disse ukene hos svigermor ;-)

3 uker har gått fort, veldig fort!  jeg kan ikke fatte at det bare er 3 uker siden jeg satt her og var full av nerver og "bøtta" innpå hvitvin og prøvde å få meg litt søvn.

Jeg har opplevd mye!  Jeg har møtt min biologiske familie, dvs, far, mor og 3 søstre.  Det har vært utrolig spennende og artig å møte alle sammen og samtidig se hvor like noen av oss er både av utseende og fakter, det er nesten skummelt...  Skjønner også at jeg ikke er alene om å være hverken distre, seint ute og ganske så blid hele tida :-)

Jeg har snorkla sammen med fetteren min flere ganger, noe som må være noe av det kuleste jeg har gjort.  Til tross for kraftig solforbrenning av ryggen første gangen, så var alle de kule fiskene og skjellene jeg plukket vel verdt det :-)

Jeg har bodd hos onkel, tante og fetter.  Onkelen min fikk kreftdiagnose og ble samtidig innlagt på sykehus, kun 2 dager før jeg kom, der var han de første 2 ukene jeg var i Perth.  Til tross for dette, så har tanta og fetteren min, tatt alt på strak arm og tatt meg imot med åpne armer og de er noen av de mest fantastiske menneskene jeg har møtt.  Tante er en helt utrolig herlig person som jeg kommer kjempegodt overns med og jeg kommer til å savne alle samtalene våre som holdt på til langt ut i morgentimene <3

Jeg har møtt alle søstrene mine, vi er inkl meg, 4 søstre med de samme foreldrene, hvor jeg er eldst og den eneste som ble bort adoptert.  Rart å møtes og føle at vi har kjent hverandre bestandig.  Skulle gjerne tilbrakt mye mer tid sammen med de alle.  Også familiene deres, men tida strekker ikke til for å rekke alt...

Jeg har opplevd masse forskjellige fugler og dyr.  Det største var Cohuna Wildlife Park hvor jeg fikk holde og kose en koala :-)  Jeg som trodde koalaen var veldig myk og god, ble ganske så overraska over den stive og ikke fryktelig mye pelsen.....  men nydelig var den uansett.  Fikk ikk holdt en baby da, de holdt seg til mammaene sine denne dagen og da var det ikke greit å ta de vekk.

Jeg har rett i underkant av 2000 bilder å sortere, noe jeg gleder meg stort til, da kan jeg gjenoppleve turen på nytt.  Historien om turen blir nok også fortalt ett par ganger, er vel ingen som vil vite detaljene :-P

Jeg har mange minner, både opplevelser og ting jeg har fått og kjøpt.  De fineste er ett gullarmbånd jeg fikk av bio mor og ett familietre smykke i gull som jeg fikk av den yngste søstra mi.

Jeg har ett kort i veska mi som jeg ikke vil lese enda, for da kommer jeg til å stortute, tårene renner bare av å skrive om det...  men gleder meg til å lese det altså, det er mange som har skrevet noen ord, jeg blir bare litt sentimental, siden jeg har hatt det så hyggelig  :-)

Nå gleder jeg meg til å planlegge neste tur og til å få besøk av yngste søstra mi med mann og barn, forhåpentligvis mot slutten av 2016.  De vil gjerne stå på ski og oppleve vinteren, håper det kommer haugevis med snø hvis de kommer!  :-p

Bilder kommer når jeg er vel plassert hjemme, men har noen på mobilen jeg kan dele så lenge.

Nå skal jeg fortsette å gremmes over at jeg har klart å skru på roaminga på mobilen og den har stått på i 3 uker, mer trenger jeg vel ikke å si om den saken.... og så skal jeg glede meg til å lande hjemme i Norge (noen foran meg STINKER og bebisene griner..), tett luft og liv i fly er herlig dere.....!  :-P

 

 

 

 

Australia

Da var man her da!
Etter en utrolig lang reise via Doha I Qatar, landet jeg på Perth flyplass I går kveld kl18:15, 13:15 norsk tid.
Når jeg kom ut fra tollen (ingen tv-team på plass) var det jaggu ikke vanskelig å finne søskenbarnet mitt og biologiske moren min. De stod nå der med en kjempe plakat og tuter... 😒
Kom oss hjem og fikk servert middag og så skravla vi til kl 1:30 på natta...

I dag har vi holdt oss hjemme og skravla og egentlig bare blitt kjent.  Utrolig deilig å ikke stresse.
På ettermiddagen kom yngste søstra mi med mann og barn hit for å grille. Ble noen veldig hyggelige timer og det er rart å se at vi sitter på samme måte med armene foran oss.

Ett gullarm har jeg også fått i dag 😄 Alle er bare såååå hyggelie 😍😍 Ihvertfall hittil  😊

Nattinatt!

Den store reisen!

Da har endelig dagen kommet (snart) og jeg er om ikke mange timene på vei til Australia!  Det hele er egentlig ganske så uvirkelig, dette har jo vært tenkt på så mange ganger, og for 6 måneder siden kjøpte jeg faktisk fly billetten, til det som jeg tror, kommer til å bli den største reisen av de alle for min del.

Tenke seg til, at i alle de årene, fra den spede start på mine mistanker om at jeg var adoptert, til den dagen jeg fikk en endelig bekreftelse, så har jeg alltid ønsket meg en søster og jeg har alltid hatt en fantasi søster som jeg har kranglet med, stelt med, vært venner med, hatet intenst, for det har jeg alltid trodd søstre gjør, invitert i teselskaper også videre.....  Broder'n har jeg aldrig kranglet sånn med (for gammel han), men han har passet meg og vært mannen i mitt liv han - alltid :-) Og nå skal jeg jammen treffe 3 yngre søstre, akkurat det føles ganske så uvirkelig, mer spennende enn noe annet.  Tror ikke det går ann å forklare akkurat det til noen andre enn til de som har opplevd det samme selv, men til tross, jeg er merkverdig rolig og praktisk..

Egentlig er jeg litt skuffet, hadde trodd nervene stod i helspenn akkurat nå, med tanke på at jeg skal treffe en helt splitter ny familie, fly dritlangt inkl mellomlande i ett grådig rikt land jeg knapt nok har hørt om og bo hos slektninger jeg aldrig har møtt.
Jeg er mest fokusert på å huske å stikke innom dekk sjappa og optikeren på veien, det er viktige saker, vinteren er snart her og perla må skos og så er det detta synes da.  I tillegg må jeg huske å få med meg gavene jeg har tenkt å ha med meg fra flyplassen, de er allerede reservert og ligger og venter på meg i avgangshallen ;-)
Reisedokumentene, så jeg faktisk kommer meg med flyet er også sjekket 100 ganger og nå ligger det ihvertfall 4 kopier på benken, så det er ingen fare.....  Jeg skal reise!

Litt bekymra for 2 og 4 bente som blir igjen hjemme er jeg også, ingen av de er vant med å være uten meg over så lang tid!  Den 2 bente er jo vekke på jobb, helt så langt som i Valdres og de 4 bente skal bo hos svigermor, så den største bekymringen er vel egentlig om de kommer til å savne meg i det hele tatt...?  Og om Storm har lagt på seg igjen, det vi har brukt så lang tid på å få vekk av overflødige kilo... Halv porsjon Trine, halv porsjon!!!  :-)

Alt går nok bra, gubbe, pelsmafia og jobben, klarer seg helt fint uten meg (gjerne ikke for fint da) og jeg skal tross alt bare være borte i 3 uker ;-)

For de som lurer, så er værprognosene for slutten av neste uke som følger:

Ja, jeg har med meg bikini!!!  :-D
Perth via google maps


Og denne bolla, ja det er meg :-)

Innbrudd....

Året 20515, startet greit på alle måter, ny rolle på jobben, ny lønn, mye jobbing og fortsatt fantastiske kollegaer - akkurat som jeg liker det og trives med :-)

Mars måned startet med ett brak! 
En mandag morning, tidlig i måneden, ringte det først fra Volvat og sa de hadde funnet celleforandringer som kunne utvikle seg uten behandling, men siden jeg allikevel var satt opp til å fjerne livmor kort tid etter, var det ikke noe å bekymre seg for, alt ville bli borte ifm operasjonen...  Kan si jeg fikk en brå start på dagen og selv om jeg visste det ikke var noe å bekymre seg for, så gjør man jo automatisk det allikevel.....
Samme dagen, rundt 1 time før jeg hadde planer å reise hjem, ringte Svenn Inge og sa jeg måtte komme meg hjem i en fart, det hadde vært innbrudd hjemme og jeg måtte hjem og sjekke dyra, for verandadøra stod åpen/på gløtt...  Min store skrekk, foruten brann, var plutselig midt i fanget på meg.  Vet ikke helt hva som gikk igjennom hodet på meg på hjemturen, men rakk å ringe politiet og si jeg nektet å gå inn i leiligheten før de kom.., men ble pent instruert om å hente ut dyra uten å røre noe og å kjøre pent.

Når jeg kom hjem, ble jeg møtt av en hysterisk bikje, som gaula og bjeffa og når han etter noen minutters tenketid, skjønte at det var meg, ble han overlykkelig!  Fikk satt stakkaren i bilen og gikk inn igjen for å finne pus ungen.  Etter litt leiting, fant jeg han godt gjemt under sofaen, men med litt digg, fikk jeg lurt han frem og fikk satt han også i reisebur og plassert i bilen ved siden av bestekompisen sin.

Politiet kom og brukte 3,5 time på undersøkelser og de fant masse spor, dna spor!  Vi måtte derfor ned på politi stasjonen dagen etter å avlegge både fingeravtrykk og spyttprøver, så de kunne sammenligne og ha liggende i saken i tilfelle de skulle finne bandittene, noe som er veldig lite sannsynlig...
Det tok ikke mange minuttene når politiet var her, å anslå at jeg hadde mistet smykker for rundt 200', kanskje mer (endte på 260'), absolutt alt jeg hadde av smykker, både fått, arvet og kjøpt selv, var borte, i tillegg til noen nye Bergans sekker og brillene mine (så de dårlig kanskje?). 
Det er vanskelig å ta innover seg at man faktisk har hatt innbrudd, når det eneste som står i hodet på deg er at bandittene har vært slemme med dyra, de var så redde at det var helt vondt å se og jeg var så forbanna på deres vegne at jeg nesten gikk ut av meg selv....

Gudskjelov så har forsikringsselskapet vært veldig ok å ha med å gjøre, ikke noe krangling på noen som helst måte og forsikringsoppgjøret var inne på konto før jeg omtrent hadde fått sendt papirene avgårde!  Når man tenker at man ikke får tilbake så mye fordi man hverken har bilder eller kvitteringer, så er dermed overraskelsen veldig stor, når summen som tikker inn på konto er mye, mye mer enn de 20-40' man forventa.  Selv om summen ikke gir meg tilbake smykkene som betyr noe for meg, så har de gitt meg en fantastisk mulighet til å kunne reise til Australia og besøke ekstra familien min (bio familie), så flybillett er kjøpt og betalt og jeg reiser fra Norge fredag 2. oktober :-D

Dagen etter innbruddet, klarte Svenn Inge å få en jerndør i hodet, så blodet spruta, så vi tok en tur på legevakte på ettermiddagen etter jobb.  Der fikk han beskjed om at det var hjernerystelse og at han skulle passes på den natta, men han kunne fint dra på jobb dagen etter.... 
To dager etter det, var det jaggu min tur til å ha ett legevakts besøk..  Skulle skynde meg på en kort tur med Storm før vi skulle i ett møte og klarte jaggu å dette med ett brak og ødelegge venstre armen min.  Jeg må ha vært litt av ett syn der jeg kom grinende inn på legevakta, med lyng i håret og en gubbe som gikk og småflira ved siden av meg...  Enda godt jeg kan le av det selv nå, vi så nok unektelig ganske så komiske ut!
Legenes vurdering etter flere timer på sykehuset, var at jeg hadde ryki ett senefeste i skulderen og jeg måtte holde meg i ro noen dager, ikke noe problem det når man fortsatt er shaky etter innbrudd og man har en operasjon man skal igjennom om bare noen dager... Vondt som faen var det også!

Etter 3 uker, kan jeg fortelle at skulderbladet var brekt og smertene enda værre enn når jeg gjorde det, ikke så rart det, når man har gjort stikk motsatt med armen enn hva man burde ha gjort, ikke mye imponert over den første vurderinga fra legevakta nei, men det gikk greit fremover når armen fikk mer ro.

17 mars kom dagen da jeg skulle inn og fjerne livmora på Volvat, i mange år har man hatt store utfordringer når man har hatt mensen og det ble bare værre og værre. 
Etter en undersøkelse hos Volvat i desember, viste det seg at jeg hadde to kjempestore muskelknuter og null mulighet til å kunne bli gravid, så da ble vi enige om å operere bort livmora.  Å fjerne muskelknutene uten å fjerne livmora, var teknisk umulig sånn som de lå, i tillegg til størelsen på de.  Det er veldig greit at man har innfinni seg med for lenge siden at man neppe kunne få barn, så det var ikke noe dramatikk i det å få det bekreftet.  Jeg har jo alltid også hatt ett veldig avslappet forhold til det med å få egne barn, selv om det alltid har vært ett høyt ønske fra min side og jeg har fortsatt boden full av baby ting som jeg kjøpte masse av for mange år siden, men kanskje jeg får bruk for de snart allikevel ;-)

Sykmeldingen fra Volvat etter operasjonen, var på 3 uker, det er lenge for en som meg, som ikke har ro i kroppen til å surre rundt hjemme så lenge, men kan si at denne gangen, gikk det helt greit og jeg måtte til og med ha en 4.de uke + 2 uker hvor jeg jobbet 50% før jeg var tilbake til normalen igjen.  Antar at operasjonen, sammen alt som skjedde i mars, gjorde at jeg var litt ekstra sliten og dermed også hadde ekstra behov for å slappe av i etterkant av operasjonen.
Operasjonen forøvrig, har gått helt fint, ingen komplikasjoner overhodet :-)

Innimellom alt som har skjedd, går vi også på kurs, men det skal jeg fortelle om i ett annet innlegg :-)

Flapjack

Cornflakes konfekt

1 glass peanøttsmør
2 dl lys sirup
1 sukker
Dette smeltes i panne til sukkeret er oppløst.

10 dl cornflakes
1 dl kokos
1 ts vaniljesukker
Bland alt sammen.

Bruk engangshansker og lag kuler og ha i små papirformer.  Disse kan også dyppes i sjokolade

Snickers kake

1 glass peanøttsmør
3 ss lys sirup, smeltes.

Bland så inn ca 10 dl cornflakes.
La dette stivne, hell så over ca 250 gr smeltet sjokolade

Ha i småformer eller i en liten langpanne

Nøttetopper

200 g hasselnøtter
3 eggehviter
1 ts kanel
170 g sukker

Mal hasselnøtter på kvern.
Pisk eggehvitene stive.
Løft forsiktig inn hasselnøtter, kanel og sukker i eggehvitene.
Settes i topper på plate kledd med bakepapir.
Pynt hver topp med en hel nøtt.

Stekes i ovnen på midterste rille ved 225 grader i ca. 10 min.
Avkjøles før de oppbevares i en kakeboks, eller putt dem i fryseren.

Ca. 25 stk.

Dagens gjærbakst!

Dagens bakst, blir kanelsnurrer fra bakeriet i Lom.  Disse er fantastisk gode og deigen er bare helt fantastisk å jobbe med.

Oppskrift
1kg hvetemel
1/2 liter helmelk
150g sukker
1ts salt
1ts kardemomme
1 stort egg
50g gjær (helst fersk)
150g mykt smør i terninger

Fyll:
125g mykt smør
125g sukker
2ss kanel

Pynt:
Perlesukker
1 sammenvispet egg

Slik gjør du:

1. Ha alle ingredienser unntatt smør i en eltebolle, og elt i ca. 15 minutter på sakte fart til deigen er smidig og slipper kantene.

2. Tilsett smør i små terninger, og elt i nye 15 minutter. Pass på at alt smøret er eltet godt inn i deigen. Legg deigen i en egnet bolle til heving. Dekk med plastfolie, og la den heve i 1,5 timer.

3. Strø mel på kakebordet, kjevle ut deigen til et rektangel på ca. 40x50 centimeter.

4. Smør det myke smøret på deigen, og strø sukker og kanel jevnt utover. Gni med hånden slik at sukker, smør og kanel er godt blandet.

5. Brett 1/3 av deigen inn mot midten på langsiden, og brett den siste delen over den delen som er dobbel. Nå har du tre lag. Kjevle ut dette slik at du får en leiv på ca. 30 cm x 50-60 cm. Del leiven i 16 strimler på tvers.

6. Hver strimmel snurres og knytes sammen til en knute: Tvinn strimmelen noen ganger, surr den deretter lett tre ganger rundt to fingre, før du dytter enden inn i hullet på undersiden.

7. Sett kanelsnurrene på stekebrett med bakepapir, dekk med plastfolie, og la dem heve i ca. 1 time. Pensle med sammenvispet egg, og strø med perlesukker. Stek ved 175 grader i ca. 20 minutter.

Fibromyalgi og langvarige smerter

Alle opplever smerter fra tid til annen, men ved fibromyalgi har du smerter i store deler av kroppen over lengre tid. Det finnes ingen enkel kur for fibromyalgi, men det finnes behandling som kan hjelpe.

​​​For å forstå fibromyalgi er det viktig å ha kunnskap om hva smerte er. Smerte er et sanseinntrykk som hjernen oppfatter etter å ha fått signaler fra nerveceller i kroppen. Smertesansen er i utgangspunktet viktig, fordi den gir oss mulighet til å unngå ting som skader oss.
Vi utsettes for smerteimpulser et sted i kroppen, men det er hjernen som tolker signalene og gir oss opplevelsen "nå er det vondt!". Hjernen kan også feiltolke signaler. Noe kan oppleves som svært vondt, selv om smertesignalene fra kroppen er svake eller helt borte. Smerten blir et problem i seg selv og er ikke lenger nyttig.
Nøyaktig hvordan og hvorfor dette skjer er ikke kjent, men smertecellene i hjernen kan overreagere hvis vi er redde, slitne eller triste. Det skyldes at hjernens smerteceller er nært knyttet til områder i hjernen som har med frykt, angst og depresjon å gjøre. Slike sammenhenger gjelder også andre sanseinntrykk.
En gren som brekker i skogen, kan høres ut som et geværskudd hvis du er redd og alene. Hvis du er i godt humør og ute med en god venn, enser du det knapt. På samme måte kan hjernen din tolke et smertesignal fra kroppen som sterkt og farlig når du er under belastning.
Det betyr ikke at smerten er innbilning, men at et smertesignal kan oppfattes som sterkt eller svakt avhengig av hvilken livssituasjon du er i. Det betyr også at det er muligheter for bedring. Ved å vurdere hele livssituasjonen – både psykiske, sosiale og kroppslige problemer, kan opplevelsen av smerten endres.

Årsaker til fibromyalgi

Alle sanseinntrykk er avhengige av vår oppmerksomhet for at de i det hele tatt skal merkes. Vi bombarderes til enhver tid av millioner av nerveimpulser fra hud, ledd, muskler og innvoller. Dersom vi ikke oppfatter dette som noe galt eller truende, er det mange sanseimpulser vi ikke merker.
Alle opplever smerte av og til, spesielt hvis de er slitne, eller syke. For noen blir smerten imidlertid en daglig opplevelse, selv om det ikke er noe fysisk galt med musklene eller leddene. Denne tilstanden kalles fibromyalgi. Den nøyaktige årsaken til hva som forårsaker smertene er ikke kjent, men hjernen kan være aktivert slik at den oppfatter mer smerte enn nødvendig. Smertesignaler i vanlige livssituasjoner oppfattes da som sterkere enn når hjernen ikke er så følsom.
Mange med diagnosen fibromyalgi opplever en slik følsomhet uten å forstå denne sammenhengen, og uten å forstå hvordan den oppstår. Noen opplever utbrudd av plagene etter en smertefull opplevelse i livet, for eksempel et fysisk traume, en alvorlig sykdom eller en sterk følelsesmessig påkjenning.
Det er kvinner i alderen 20 til 60 år som oftest får fibromyalgidiagnosen. Bare 1 av 10 er menn. Barn får denne tilstanden svært sjelden. Det ser ut til å være opphopning i enkelte familier, så en genetisk og arvelig sårbarhet er mulig.

Symptomer på fibromyalgi

Hovedsymptomet er langvarig smerte dvs. smerter i mer enn tre måneder. Det kan være muskelsmerter, leddsmerter eller begge deler. Smertene kan være på forskjellige steder over hele kroppen. Diagnosen fibromyalgi stilles ved en kombinasjon av spørsmål fra legen og undersøkelse. I tillegg må annen sykdom utelukkes. Legen trykker ofte på 18 forskjellige punkter på kroppen for å finne ut om det gjør mer vondt enn normalt.
Dersom det er unormalt smertefullt ved trykk på elleve eller flere av disse stedene, kan konklusjonen være diagnosen fibromyalgi.
Fordi smerte først og fremst handler om din opplevelse, er det ingen flere tester som kan bekrefte diagnosen fibromyalgi. Det kan imidlertid gjøres flere undersøkelser for å utelukke andre årsaker til smertene.
Ved fibromyalgi er det vanlig med andre symptomer i tillegg til smerter. 9 av 10 føler seg svært slitne. Dersom det å være sliten er hovedsymptomet, brukes ofte diagnosene kronisk utmattelsessyndrom eller myalgisk encephalopati (ME). Det er også vanlig med mageproblemer som diaré, forstoppelse, magesmerter og oppblåsthet ved fibromyalgi. Dette kalles irritabel tarmsyndrom (IBS). Noen kvinner har også en smertefull og sensitiv urinblære og må ofte tisse.
Søvnproblemer eller en opplevelse av ikke å være uthvilt etter søvn, er heller ikke uvanlig. Noen har problemer med konsentrasjonen.
Det kan være hensiktsmessig å tolke smertene og de andre plagene som uttrykk for den samme tilstanden. De som har diagnosen fibromyalgi, har ofte symptomer som passer både med diagnosene depresjon og angst.

Behandling av fibromyalgi

Det finnes flere behandlingsformer som har effekt ved fibromyalgi.
Med økt kunnskap om og forståelse av smerter, kan de bli mindre. Det å vite at smertene ikke er farlige i seg selv, kan være en hjelp.
Det finnes imidlertid ingen enkel kur for denne tilstanden. Det er viktig at det med legens hjelp raskt avklares om smertene skyldes en bakenforliggende sykdom. Jo lenger du bekymrer deg over smertene, jo større er faren for at de forverres og blir langvarige. Når annen sykdom er utelukket, er det viktig å leve mest mulig normalt videre.
Lett mosjon og opplæring i søvnteknikker er et par behandlingsalternativer. Det brukes smertestillende medisiner, men det er viktig å være oppmerksom på at disse ikke kurerer lidelsen.
Samtaleterapi med en psykolog eller psykiater kan være aktuelt for noen. Samtalene kan blant annet bidra til å øke forståelsen av smertene og å takle situasjonen bedre. Noen forskningsstudier viser at et kombinert behandlingsopplegg med trening og samtaleterapi virker best. Behandlingsopplegget kan variere noe fra sted til sted og lege til lege. Videre følger en beskrivelse av noen av de vanligste behandlingsformene.

Legemidler

Det finnes flere legemidler som brukes til å redusere smerter og ved søvnvansker. Du må kanskje prøve flere legemidler før du finner en som hjelper deg. Men legemidler kan også gi uønskede bivirkninger. Informasjon ligger i pakningsvedlegget. Mange prøver å unngå legemidler og klarer å leve med tilstanden kun ved hjelp av livsstilstiltak.

Trisykliske antidepressiva: brukes ofte som smertelindring, selv for folk som ikke er deprimerte. Studier viser at de virker for ca 1 av 3 personer med fibromyalgi. De kan også hjelpe deg til å sove bedre. Amitriptylin er mest brukt i Norge. Mulige bivirkninger av trisykliske antidepressiva er munntørrhet, døsighet, svimmelhet, og mageproblemer. En annen type antidepressiva kalt duloksetin, kan bidra til å forbedre smerte for mennesker med fibromyalgi.

Smertestillende: som paracetamol, acetylsalisylsyre og ibuprofen er ikke nyttig for de fleste med fibromyalgi.

Tramadol: kan redusere smerte for noen mennesker med fibromyalgi. Det er en type legemiddel som kalles et opioid. Den virker også på en lignende måte til en viss antidepressiva. Mulige bivirkninger av tramadol kan være svimmelhet, søvnighet, mageproblemer og hodepine. Opoider kan være vanedannende og legen vil prøve å unngå å bruke denne type legemiddel.

Krampestillende legemidler som brukes mot epilepsi, hjelper noen mennesker med fibromyalgi. De to stoffene som brukes er pregabalin og gabapentin. Disse legemidlene har ofte bivirkninger, inkludert svimmelhet, søvnighet, og vektøkning.

Selvhjelp og samtaleterapi

Ved langvarige smerter er det vanlig å unngå bevegelse fordi det gjør vondt. Forskning viser derimot at lett trening som å gå eller svømme, kan gi mindre smerte. Hvis du trener for hardt, kan det imidlertid hende at du føler deg verre. Det finnes treningsopplegg med terapeuter som er opplært i å behandle folk med fibromyalgi-diagnose. Du kan lære å trene på en måte som passer deg, og gradvis lære opp kroppen til ikke å oppfatte bevegelse som noe vondt.

Dersom du vil begynne å trene på egenhånd, begynn i det små. En god start er fem minutters lett gange hver dag. Øk dette med ett minutt hver dag til minst 30 minutters gange om dagen. Samme opplegg kan følges ved svømming. Trening kan, i tillegg til det å bruke søvnteknikker, bedre søvnen. Bedre søvn kan gi mindre utmattelse. Mindre utmattelse kan dempe overfølsomheten for smerte, og derved kan smertene bli mindre. Følgende råd kan være aktuelle:

• Gå til sengs til samme tid hver dag slik at hjernen venner seg til døgnrytmen.
• Unngå å sove på dagtid.
• Pass på at soverommet er stille, kjølig, mørkt og komfortabelt.
• Dersom du ikke får sove eller ikke er søvnig, stå opp og gjør noe annet. Les, men unngå tv. Sengen bør bare brukes til soving og sex. Den bør ikke være et tilholdssted for våken avslapning eller daglige gjøremål. Derved setter hjernen sengen i sammenheng med søvn, og du sovner lettere når du legger deg i den.
• Unngå å drikke kaffe, spise eller trene like før du legger deg.
• Ikke drikk for mye alkohol. Det gjør at du sovner, men gir dårlig søvn.

Samtaleterapi

En form for samtaleterapi som kalles kognitiv atferdsterapi kan være nyttig. Den bidrar til å øke forståelsen for utvikling av symptomer i tillegg til å hjelpe med og endre tankene og atferden rundt smertene. Behandlingen skjer gjennom regelmessige samtaler med terapeuten. I samtalene reflekteres det bl.a. over negative tankebaner. Forskningsstudier viser at kognitiv terapi har effekt.

Alternativ behandling

Nedenfor lister vi opp noen behandlingsformer som studier har vist kan være nyttige:

1. Biofeedback er en teknikk som fokuserer på gjenkjenning av stressignaler for å hjelpe deg til å få kontroll. Den bruker elektrisk overvåkingsutstyr for å demonstrere hvor fort hjertet ditt slår
( hjertefrekvens biofeedback ) eller hvor spente musklene dine er ( elektromyografi biofeedback ). Du lærer å kontrollere hjerterytmen eller slappe av musklene gjennom puste-og avspenningsøvelser.

2. Guidet billedspråk betyr å lytte et opptak som beskriver hyggelige situasjoner. For eksempel kan du bli bedt om å forestille deg selv ligge på en vakker strand på en tropisk øy. Det hjelper deg å slappe av og avlede deg fra smerter.

3. Hypnose betyr en behandlingsform hvor en terapeut snakker deg inn i en tilstand av dyp avslapning. Mens du er i denne tilstanden, kan hypnotisøren komme med forslag som kan hjelpe deg med å håndtere smerte

Utsikter på lang sikt

Det er ingen grunn til å oppleve situasjonen som håpløs dersom du får diagnosen fibromyalgi. De fleste med diagnosen får mindre smerter med tiden. Det er imidlertid ofte en langvarig tilstand. Symptomene kan komme og gå i perioder. Målet med behandlingen er å utelukke alvorlig sykdom og øke evnen til å leve med smerter og mestre hverdagen. Det er viktig at tilstanden ikke blir en stor del av deg, du er mye mer enn smertene! Smertene kan gjøre deg motløs, men det er viktig å holde fast ved at de ikke er farlige i seg selv. Det er heller ikke slitasje i ledd eller muskler som er hovedårsaken til smertene.

Fibromyalgi er en sjelden diagnose hos barn. De fleste av disse blir smertefrie.

Hentet fra Helsenorge

En liten oppdatering.

Det går lang tid mellom hvert innlegg her nå....  Egentlig mest fordi jeg ikke orker å skrive så mye, bruker mye tid på ett enkelt innlegg og føler ikke så ofte for å logge på laptopen på kveldene.

Dagene går nå sin gang, jeg sliter veldig med å finne ork og lyst til å trene, har faktisk ikke vært på en gruppetime siden april...  eneste trøsten min, er at jeg uansett er mye ute og går pga Storm.  Men må nok ta meg selv i nakkeskinnet nå, vekta har stabilisert seg noen kilo opp og jeg vil gjerne bli kvitt de igjen og da må man trene og spise mindre! Vanskelig det der, selv om det er mye jeg fortsatt ikke kan spise fordi jeg blir dårlig, men jeg vet jo at det handler om å spise til faste tider og når man først spiser, så må det være riktig.
Alkohol smaker jeg stort sett ikke lenger, tror faktisk ikke jeg har fått i meg noe særlig av det siden julebordet i fjor, har vel hatt noen glass med vin, men det er jaggu ikke mange, tror nesten de kan telles på en hånd... Blir bare så utrolig full av lite og liker absolutt ikke å være fyllesjuk, så da lar jeg like gjerne være :-P

Jeg holder fortsatt kontakten med søstrene mine i Australia, har også annen familie jeg holder kontakten med og det går til tider laaaange mailer mellom oss :-)  Utrolig koselig, også er det så morro å se likheter via bilder og høre om likheter vi faktisk har selv om jeg ikke har vokst opp sammen med de.  De vil fortsatt at jeg skal komme på besøk, så planen er å forsøke å få til en tur til neste år en gang, tror det kan bli veldig gøy og samtidig rart, men gleder meg veldig.

Pusur som jeg fikk i juni, har nå blitt 6 måneder og er en rabagast uten sidestykke.  Rabagasten er en skikkelig kosegris og elsker å ligge rundt halsen min å sove om natta.  Kan ikke si noe annet enn at vakringen virkelig har tatt oss alle med storm <3
Er han ikke vakker kanskje?

 Det nærmer seg jul ganske fort, som alle år, så nærmer den seg fortere enn jeg liker å tenke på, men jeg har tenkt ut noen gaver og noen er også allerede i hus, satser faktisk på å være ferdig shoppet av det meste i løpet av november ;-)
Her er noe av hva jeg tror jeg ønsker meg...  Dette blir faktisk vanskeligere og vanskeligere for hvert år man skal tenke på noe...
Gryte 5L
Kenwood Sitruspresse
Dørslag
Kjevle-silikon
Kepler
Tom Kristiansen
Laken
Løper - Ecru 40*110
Teppe 60*90
Nakkemassasje
Masse lys, kubbelys og runde lys i alle str.  Gjerne lilla, svarte og brune
Dusjhåndklær - grå, lilla eller kremfarget
Morsom dørmatte
Kino for 2
En hyggelig kveld sammen med gode venner
Spiselig eller drikkbar gave

Sikkert andre ting jeg har tenkt jeg trenger igjennom året, men kommer ikke på noe akkurat nå.  Fordelen med å prøve å finne ting til seg selv, er at man plutselig finner noe man kan gi til andre, utrolig praktisk det der ja :-)

Jeg har forresten allerede ett nyttårsforsett for 2015, det er å ta bedre vare på familie og venner! Jeg er alt for lite flink til å komme på besøk i helgene, det er alt for lett å holde seg i distriktet og hjemme, for det er så enkelt og greit...  Jeg har ikke så stor plass lenger, men jeg har forsatt hjerterom, så å invitere litt mer til besøk står også høyt på lista for 2015.
Så da er det bare for meg å sørge for at jeg faktisk gjør som jeg sier :-)

Litt av hvert egentlig

I februar ble det til at jeg bestemte meg for å flytte, alt har sin årsak, men kort fortalt, huseieren tørna og trodde de kunne gå forbi husleie loven og bare kreve 3.000,- mer i husleie og det med 3 ukers varsel...  Og dette varslet de om pr sms kl 22 om kvelden :o  Ble helt satt ut når de bodde 1 etg ned og alt eskalerte veldig fort og i løpet av noen dager hadde jeg funnet meg ny leilighet.  Den er mindre, men det har jeg allerede blitt vant med, man tilpasser seg ganske så fort når man må :-)  Dessuten så har jeg fått byttet ut mesteparten av møblene mine, så det er mye nytt her og det føles veldig godt.  Leiligheten har blitt ganske så fin synes jeg selv!

Jeg har flyttet litt lenger ut, mot Notodden, til en plass som heter Veungsdalen. Her bor jeg nå sammen med Storm og Pusur, som flyttet inn for 1 uke siden, altså den 20 juni.  Svenn Inge er også fast innventar siden han jobber i Kongsberg, så i prinsippet bor jeg nå sammen med 3 mannfolk :-P
Storm og Pusur går utrolig godt overens, leker og koser seg sammen og Storm er rene mammaen som passer på, kan bli litt mye av det gode, for han skjønner tydeligvis ikke at Pusur er litt liten til tider, da hiver han seg oppå pus og ruller seg rundt, det rare er at Pusur ikke ser ut til å bry seg stort, til tross for at han blir most....  Storm får vel beskjed den dagen Pusur syns det blir for mye.  Men foreløpig, så er det ikke noe problem og Pusur klatrer stort sett over alt på Storm og leker gjerne sisten også :-)

Vet ikke om jeg har sagt så mye om det, men tidlig denne våren, fant jeg min biologiske familie i Australia.  Det viser seg at jeg har 3 yngre søstre, vi har alle samme mor og far.  Helt snodig å tenke på fortsatt, jeg storesøster, skal liksom være yngst og attpåklatt jeg ;-P
Pr i dag har jeg kontakt med en yngre fetter, alle tre søstrene mine, to onkler, en fra mors siden og en fra fars siden, biologisk mor og biologisk far.  Har også chattet litt med en tante og en annen fetter fra mors siden, men det gikk fort over - ikke alltid det er enkelt å få kontakt når man er på hver sin kant av kloden.  Alt er uansett veldig spennende og det er supergøy å se at jeg plutselig er lik noen.  Utseendet mitt har jeg for det meste etter min biologiske far og så er jeg ganske lik søsteren min Lisa, som er 8 år yngre enn meg og som hittil alltid har trodd hun var den eldste, men mest når vi var små.  Nå er det meg og hun mellomste som viser seg å være ganske så like, men vi har våre fellestrekk alle sammen, utrolig gøy er det :-)
Nå må det bli å planlegge en Australia tur på sikt, må få litt orden på økonomien så det blir mulig å spare litt.  Gleder meg til å møte alle sammen, blir nok utrolig rart, men har fått ganske god kontakt med enkelte, så det blir gøy å se om vi har samme kontakten når vi en dag møtes.

Pappa er i dårlig form, sliter med hjertesvikt og har det ikke så godt om dagen.  Når ferien starter tar jeg noen dager og besøker han, siden han ikke orker å reise hit til Kongsberg.  Blir koselig, begynner å bli en stund siden sist.

Jobben går sin vante gang, fortsatt store endringer som skjer og jeg forsøker å tilpasse meg så godt jeg kan, men denne gangen synes jeg faktisk det er litt vanskelig å henge med, men jeg prøver så godt jeg kan. Alt blir bra til slutt, det blir jo alltid det :-)

Forrige uke var jeg hos broderen en tur.  Han har en HASLE summer fun 12 fots liten båt han tenkte å selge.  Sa det var synd han skulle selge den i år, for jeg hadde ikke råd før neste år.  Jaggu sa han ikke at jeg bare kunne ta den nå og betale neste år, jøsses så snilt!!!  <3 Tenkte ikke engang tanken at han kom til å si det var ok, men utrolig morro for meg!  Nå gjenstår det å få tak i en henger, så jeg kan ha med meg den gule vannfare opp dalen, så vi kan ha litt morro på tunhovdfjorden eller ett annet vann. Er den ikke fin? :-D

 Nå i kveld har det blitt en ny runde med kakebaking, er trøtt som en dupp, men måtte får brukt opp en pose med gulrøtter før de ble ødelagte, så da blir det gulrotkake av den beste oppskriften som er.  Den er utrolig populær på jobben og den er som regel borte omtrent før jeg får satt den ut på kjøkkenet, hyggelig at noen liker det jeg baker :-)

Takk for i kveld!

Nytt år, nye muligheter!

Vi er over i 2014, eksamner og julefeiring er over og jeg forsøker meg på ny giv.

Begge eksamnene fra BI er gjennomført og bestått, kjempefornøyd med det.  Vi hadde hjemme eksamen i logistikk og markedsførings kanaler, noe som var helt forferdelig, lista var lagt veldig høyt, men utrolig nok så stod jeg, fikk en C og er KJEMPE fornøyd med det!! :-D

I desember, mellom begge eksamnene, ble det også klemt inn en ny plastikk operasjon, lårplastikk denne gangen.  Fikk 1 ukes varsel, så det var bare å hive seg på, så man slapp den lange ventetida.  Kan ikke si at lårplastikk er veldig godt, både bukplastikk og brystreduksjon kan jeg gjøre flere ganger om igjen, men lårplastikk....  næææææ.
Resultatet ser ok ut, litt vanskelig å si siden jeg fortsatt hovner opp, men klumpene som hang nedover er borte, det ser jeg :-)  Til sammen ble det fjernet nesten 1kg fett og hud totalt på begge lårene, så det må jo syns litt...  :-P

Ellers er det mye som skjer på jobben.  Mange innleide er sagt opp og nå skal det sies opp ca 130 fast ansatte også...  Har vært igjennom noen sånne runder i løpet av mine år hos Telenor og har selv vært overtallig 2 ganger, siste gangen takket jeg ja til en god sluttpakke.  Kjenner jeg tenker endel på dette og håper virkelig jeg slipper å havne på lista enda en gang, samtidig som jeg overhodet ikke misunner noen å havne der, kjenner akkurat følelsen når beskjeden kommer og du tror alt bare skal ramle sammen, absolutt ingen god følelse :-S  Foreløpig prøver jeg å slappe av og tenke på noe annet...  Pga endringer i organisasjonen, så skal jeg nå for en periode jobbe 50% i prosjekt.  Har ikke jobbet i prosjekt hos FMC, så det skal bli spennende, siden jeg skal jobbe som prosjekt sekretær, så tror jeg ikke det blir så mye nytt, men noe blir det jo.  Jobber jo med litt andre systemer og rutiner enn hva man er vant til i avdeling, så akkurat nå, er det opplæring i noen uker, før jeg blir overlatt til meg selv :o

Siden det har vært ganske slapt med trening siden starten av desember, er jeg nå i gang med å telle kalorier og er klar for å ta i ett tak så jeg kan miste noen kilo som har kommet på, hmm, noen er jo også en måte å si det på, 5kg i pluss for å være mer nøyaktig...  Ikke helt fornøyd med meg selv der, men tror nok jeg skal klare å gå ned det jeg vil og kanskje ett par ekstra kilo også, bare å ta tida til hjelp og målet er at jeg ikke skal veie meg før 1. mars, men sliter ille fælt med den...  Måtte derfor jukse litt i dag og ble positivt overrasket over at jeg faktisk har mista 0,5kg allerede, detta går veien!!!  :-D
Nå er det bare å komme i gang med trening igjen, formen er heller laber om dagen, tror det er noe influensa eller lignende på gang, karrer meg igjennom en dag på jobb og er helt ødelagt hele kvelden.  Vondt i hodet, kroppen og føler meg generelt ikke på topp, så jeg har valgt å ikke trene, selv om planen var å kaste seg ut i det denne uka...  Alt for lenge sida sist!!

Ellers har jeg kommet inn på HiBu.  Jeg som trodde jeg var ferdig som student, når jeg var ferdig med ledelse hos BI.  Her sitter jeg da og skal forhåpentligvis ta enda ett fag, også i Drammen.  Denne gangen er det verdibasert ledelse og organisasjonskultur som står på timeplanen.  Alt avhenger av om jobben betaler, hadde en avtale med sjefen i høst, men nå som det skjer så mye, ser jeg at det kan bli litt vanskelig...  Hvis de ikke betaler, må jeg nok utsette studiet til høsten og se hva som skjer da.  Har uansett veldig lyst til å gå dette kurset, passer godt inn i resten av lederstudiet jeg har tatt.

Verdibasert ledelse

• Sentral begrepsapparat og problemstillinger i etikkfaget
• Nærmere om menneskesyn, etikk og moral
• Den gylne middelvei som leveregel
• Pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk og andre etikktilnærminger
• Verdigrunnlag i viktige lederteorier
• Lederansvaret i å sette en ønsket intern verdimessig standard
• Hvordan arbeide i et kollegialt fellesskap med verdier i egen organisasjon?
• Fokus på dilemmaer og paradokser i beslutningssituasjonen
• Verdier knyttet til personalledelse og HMS
• Korrigering av uønskede verdier hos enkeltindivider og grupper
• Metoder for å avdekke en organisasjons verdigrunnlag
• Utvikling av eget ønsket verdigrunnlag

Organisasjonskultur

• Klargjøring av kulturbegrepet, - et historisk perspektiv
• Kulturbegrepets relevans for organisasjons- og ledelsesfaget
• Lederansvaret i arbeid med organisasjonskultur
• Kjennetegn på den gode/dårlige organisasjonskultur
• Hvordan forholde seg til negative subkulturer?
• Hvordan overføre effekter av positive subkulturer til andre deler av organisasjonen
• Håndtering av konflikter mellom subkulturer
• Utfordringer knyttet til etnisk mangfold og det flerkulturelle arbeidsliv
• Integrering av enkeltpersoner i den eksisterende organisasjonskultur
• Måling av eksisterende kulturforhold i organisasjonen
• Tiltak for å utvikle en ønsket organisasjonskultur

Krysser fingrene for at det ordner seg, eller så er jeg nødt til å melde meg av ganske så snart...  Må uansett ta opp igjen bed.øk og det bør jo ikke gå for lang tid før jeg gjør det, vil jo gjern ha papirene i orden for studiet jeg er ferdig med hos BI....

Så dagens siste ordtak: