Fibromyalgi og langvarige smerter

Alle opplever smerter fra tid til annen, men ved fibromyalgi har du smerter i store deler av kroppen over lengre tid. Det finnes ingen enkel kur for fibromyalgi, men det finnes behandling som kan hjelpe.

​​​For å forstå fibromyalgi er det viktig å ha kunnskap om hva smerte er. Smerte er et sanseinntrykk som hjernen oppfatter etter å ha fått signaler fra nerveceller i kroppen. Smertesansen er i utgangspunktet viktig, fordi den gir oss mulighet til å unngå ting som skader oss.
Vi utsettes for smerteimpulser et sted i kroppen, men det er hjernen som tolker signalene og gir oss opplevelsen "nå er det vondt!". Hjernen kan også feiltolke signaler. Noe kan oppleves som svært vondt, selv om smertesignalene fra kroppen er svake eller helt borte. Smerten blir et problem i seg selv og er ikke lenger nyttig.
Nøyaktig hvordan og hvorfor dette skjer er ikke kjent, men smertecellene i hjernen kan overreagere hvis vi er redde, slitne eller triste. Det skyldes at hjernens smerteceller er nært knyttet til områder i hjernen som har med frykt, angst og depresjon å gjøre. Slike sammenhenger gjelder også andre sanseinntrykk.
En gren som brekker i skogen, kan høres ut som et geværskudd hvis du er redd og alene. Hvis du er i godt humør og ute med en god venn, enser du det knapt. På samme måte kan hjernen din tolke et smertesignal fra kroppen som sterkt og farlig når du er under belastning.
Det betyr ikke at smerten er innbilning, men at et smertesignal kan oppfattes som sterkt eller svakt avhengig av hvilken livssituasjon du er i. Det betyr også at det er muligheter for bedring. Ved å vurdere hele livssituasjonen – både psykiske, sosiale og kroppslige problemer, kan opplevelsen av smerten endres.

Årsaker til fibromyalgi

Alle sanseinntrykk er avhengige av vår oppmerksomhet for at de i det hele tatt skal merkes. Vi bombarderes til enhver tid av millioner av nerveimpulser fra hud, ledd, muskler og innvoller. Dersom vi ikke oppfatter dette som noe galt eller truende, er det mange sanseimpulser vi ikke merker.
Alle opplever smerte av og til, spesielt hvis de er slitne, eller syke. For noen blir smerten imidlertid en daglig opplevelse, selv om det ikke er noe fysisk galt med musklene eller leddene. Denne tilstanden kalles fibromyalgi. Den nøyaktige årsaken til hva som forårsaker smertene er ikke kjent, men hjernen kan være aktivert slik at den oppfatter mer smerte enn nødvendig. Smertesignaler i vanlige livssituasjoner oppfattes da som sterkere enn når hjernen ikke er så følsom.
Mange med diagnosen fibromyalgi opplever en slik følsomhet uten å forstå denne sammenhengen, og uten å forstå hvordan den oppstår. Noen opplever utbrudd av plagene etter en smertefull opplevelse i livet, for eksempel et fysisk traume, en alvorlig sykdom eller en sterk følelsesmessig påkjenning.
Det er kvinner i alderen 20 til 60 år som oftest får fibromyalgidiagnosen. Bare 1 av 10 er menn. Barn får denne tilstanden svært sjelden. Det ser ut til å være opphopning i enkelte familier, så en genetisk og arvelig sårbarhet er mulig.

Symptomer på fibromyalgi

Hovedsymptomet er langvarig smerte dvs. smerter i mer enn tre måneder. Det kan være muskelsmerter, leddsmerter eller begge deler. Smertene kan være på forskjellige steder over hele kroppen. Diagnosen fibromyalgi stilles ved en kombinasjon av spørsmål fra legen og undersøkelse. I tillegg må annen sykdom utelukkes. Legen trykker ofte på 18 forskjellige punkter på kroppen for å finne ut om det gjør mer vondt enn normalt.
Dersom det er unormalt smertefullt ved trykk på elleve eller flere av disse stedene, kan konklusjonen være diagnosen fibromyalgi.
Fordi smerte først og fremst handler om din opplevelse, er det ingen flere tester som kan bekrefte diagnosen fibromyalgi. Det kan imidlertid gjøres flere undersøkelser for å utelukke andre årsaker til smertene.
Ved fibromyalgi er det vanlig med andre symptomer i tillegg til smerter. 9 av 10 føler seg svært slitne. Dersom det å være sliten er hovedsymptomet, brukes ofte diagnosene kronisk utmattelsessyndrom eller myalgisk encephalopati (ME). Det er også vanlig med mageproblemer som diaré, forstoppelse, magesmerter og oppblåsthet ved fibromyalgi. Dette kalles irritabel tarmsyndrom (IBS). Noen kvinner har også en smertefull og sensitiv urinblære og må ofte tisse.
Søvnproblemer eller en opplevelse av ikke å være uthvilt etter søvn, er heller ikke uvanlig. Noen har problemer med konsentrasjonen.
Det kan være hensiktsmessig å tolke smertene og de andre plagene som uttrykk for den samme tilstanden. De som har diagnosen fibromyalgi, har ofte symptomer som passer både med diagnosene depresjon og angst.

Behandling av fibromyalgi

Det finnes flere behandlingsformer som har effekt ved fibromyalgi.
Med økt kunnskap om og forståelse av smerter, kan de bli mindre. Det å vite at smertene ikke er farlige i seg selv, kan være en hjelp.
Det finnes imidlertid ingen enkel kur for denne tilstanden. Det er viktig at det med legens hjelp raskt avklares om smertene skyldes en bakenforliggende sykdom. Jo lenger du bekymrer deg over smertene, jo større er faren for at de forverres og blir langvarige. Når annen sykdom er utelukket, er det viktig å leve mest mulig normalt videre.
Lett mosjon og opplæring i søvnteknikker er et par behandlingsalternativer. Det brukes smertestillende medisiner, men det er viktig å være oppmerksom på at disse ikke kurerer lidelsen.
Samtaleterapi med en psykolog eller psykiater kan være aktuelt for noen. Samtalene kan blant annet bidra til å øke forståelsen av smertene og å takle situasjonen bedre. Noen forskningsstudier viser at et kombinert behandlingsopplegg med trening og samtaleterapi virker best. Behandlingsopplegget kan variere noe fra sted til sted og lege til lege. Videre følger en beskrivelse av noen av de vanligste behandlingsformene.

Legemidler

Det finnes flere legemidler som brukes til å redusere smerter og ved søvnvansker. Du må kanskje prøve flere legemidler før du finner en som hjelper deg. Men legemidler kan også gi uønskede bivirkninger. Informasjon ligger i pakningsvedlegget. Mange prøver å unngå legemidler og klarer å leve med tilstanden kun ved hjelp av livsstilstiltak.

Trisykliske antidepressiva: brukes ofte som smertelindring, selv for folk som ikke er deprimerte. Studier viser at de virker for ca 1 av 3 personer med fibromyalgi. De kan også hjelpe deg til å sove bedre. Amitriptylin er mest brukt i Norge. Mulige bivirkninger av trisykliske antidepressiva er munntørrhet, døsighet, svimmelhet, og mageproblemer. En annen type antidepressiva kalt duloksetin, kan bidra til å forbedre smerte for mennesker med fibromyalgi.

Smertestillende: som paracetamol, acetylsalisylsyre og ibuprofen er ikke nyttig for de fleste med fibromyalgi.

Tramadol: kan redusere smerte for noen mennesker med fibromyalgi. Det er en type legemiddel som kalles et opioid. Den virker også på en lignende måte til en viss antidepressiva. Mulige bivirkninger av tramadol kan være svimmelhet, søvnighet, mageproblemer og hodepine. Opoider kan være vanedannende og legen vil prøve å unngå å bruke denne type legemiddel.

Krampestillende legemidler som brukes mot epilepsi, hjelper noen mennesker med fibromyalgi. De to stoffene som brukes er pregabalin og gabapentin. Disse legemidlene har ofte bivirkninger, inkludert svimmelhet, søvnighet, og vektøkning.

Selvhjelp og samtaleterapi

Ved langvarige smerter er det vanlig å unngå bevegelse fordi det gjør vondt. Forskning viser derimot at lett trening som å gå eller svømme, kan gi mindre smerte. Hvis du trener for hardt, kan det imidlertid hende at du føler deg verre. Det finnes treningsopplegg med terapeuter som er opplært i å behandle folk med fibromyalgi-diagnose. Du kan lære å trene på en måte som passer deg, og gradvis lære opp kroppen til ikke å oppfatte bevegelse som noe vondt.

Dersom du vil begynne å trene på egenhånd, begynn i det små. En god start er fem minutters lett gange hver dag. Øk dette med ett minutt hver dag til minst 30 minutters gange om dagen. Samme opplegg kan følges ved svømming. Trening kan, i tillegg til det å bruke søvnteknikker, bedre søvnen. Bedre søvn kan gi mindre utmattelse. Mindre utmattelse kan dempe overfølsomheten for smerte, og derved kan smertene bli mindre. Følgende råd kan være aktuelle:

• Gå til sengs til samme tid hver dag slik at hjernen venner seg til døgnrytmen.
• Unngå å sove på dagtid.
• Pass på at soverommet er stille, kjølig, mørkt og komfortabelt.
• Dersom du ikke får sove eller ikke er søvnig, stå opp og gjør noe annet. Les, men unngå tv. Sengen bør bare brukes til soving og sex. Den bør ikke være et tilholdssted for våken avslapning eller daglige gjøremål. Derved setter hjernen sengen i sammenheng med søvn, og du sovner lettere når du legger deg i den.
• Unngå å drikke kaffe, spise eller trene like før du legger deg.
• Ikke drikk for mye alkohol. Det gjør at du sovner, men gir dårlig søvn.

Samtaleterapi

En form for samtaleterapi som kalles kognitiv atferdsterapi kan være nyttig. Den bidrar til å øke forståelsen for utvikling av symptomer i tillegg til å hjelpe med og endre tankene og atferden rundt smertene. Behandlingen skjer gjennom regelmessige samtaler med terapeuten. I samtalene reflekteres det bl.a. over negative tankebaner. Forskningsstudier viser at kognitiv terapi har effekt.

Alternativ behandling

Nedenfor lister vi opp noen behandlingsformer som studier har vist kan være nyttige:

1. Biofeedback er en teknikk som fokuserer på gjenkjenning av stressignaler for å hjelpe deg til å få kontroll. Den bruker elektrisk overvåkingsutstyr for å demonstrere hvor fort hjertet ditt slår
( hjertefrekvens biofeedback ) eller hvor spente musklene dine er ( elektromyografi biofeedback ). Du lærer å kontrollere hjerterytmen eller slappe av musklene gjennom puste-og avspenningsøvelser.

2. Guidet billedspråk betyr å lytte et opptak som beskriver hyggelige situasjoner. For eksempel kan du bli bedt om å forestille deg selv ligge på en vakker strand på en tropisk øy. Det hjelper deg å slappe av og avlede deg fra smerter.

3. Hypnose betyr en behandlingsform hvor en terapeut snakker deg inn i en tilstand av dyp avslapning. Mens du er i denne tilstanden, kan hypnotisøren komme med forslag som kan hjelpe deg med å håndtere smerte

Utsikter på lang sikt

Det er ingen grunn til å oppleve situasjonen som håpløs dersom du får diagnosen fibromyalgi. De fleste med diagnosen får mindre smerter med tiden. Det er imidlertid ofte en langvarig tilstand. Symptomene kan komme og gå i perioder. Målet med behandlingen er å utelukke alvorlig sykdom og øke evnen til å leve med smerter og mestre hverdagen. Det er viktig at tilstanden ikke blir en stor del av deg, du er mye mer enn smertene! Smertene kan gjøre deg motløs, men det er viktig å holde fast ved at de ikke er farlige i seg selv. Det er heller ikke slitasje i ledd eller muskler som er hovedårsaken til smertene.

Fibromyalgi er en sjelden diagnose hos barn. De fleste av disse blir smertefrie.

Hentet fra Helsenorge