I og med at vi ikke kunne sjekke inn før kl 14.00, gikk vi ganske kjapt ut med de andre som kom samtidig med oss og tok oss en matbit og en øl.. Så vandret vi litt rundt i byen og shoppingsenteret før vi gikk tilbake for å sjekke inn på rommet og slappe av litt, reiste hjemmifra kl 4.30 om morningen, så vi var litt slitne.
Etter bare en liten hvil, gikk kjæresten og jeg ut på en kaffebare og drakk hver vår store latte inkl hver vår wraps som ble varmet opp, kjempegodt og akkurat passe mat før middag
Når vi kom tilbake på hotellet tok vi oss en dusj og gjorde oss i stand til middag og når vi kom ned i i resepsjonen så var de to som hadde blitt operert for 5 dager siden der, de skulle reise dagen etter med sitt følge, så vi ble sittende å skravle med de og høre om deres erfaringer - veldig nyttig og for noen jenter!! Skikkelig glad jeg ble kjent med de
Etter middag ble vi alle sammen sittende i lobbyen på hotellet og skravle og drikke litt øl, før "noen" fant ut at vi måtte ut en tur... Og det gikk som det gikk, ble en fuktig og morsom aften, med mye god nattmat på det nattåpne casinoet... og jeg var vel i seng rundt kl 2 om natta.. Det skal sies at kjæresten var ikke med tilbake så tidlig, kun vi to som skulle ta gastro dagen etter...
På onsdagen skulle vi ta gastroskopi kl 14.30 på Riga sykehus, så dagen var fastende foruten en rista skive med egg til frokost. Gastroskopien gikk mye enklere enn jeg hadde trodd, mye bedøvelse i halsen og alt var gjort på 5 minutter - fantastisk!! For en lege, men må le litt når jeg tenker på sykepleieren som hodt hodet mitt og sa "breath Leontine, breath" mellom hver gang jeg bare stoppa å puste, fikk litt panikk innimellom og da var det jo like greit å slutte å puste..
Det var egentlig ikke så ille som jeg trodde, men det var ett punkt langt nede i magen hvor det ble blåst inn luft, da kom alt opp, bare spytt og slim, det var jo ikke akkurat så mye annet nedi der, da ble jeg også veldig vár på hva som skjedde nedi der og var veldig glad når legen sa at han var ferdig og skulle dra slangen ut. Alt i alt, ikke noe å grue seg til, ikke behagelig, men heller ikke vondt. Før gastro, rakk jeg å klippe meg, bestemte meg for å klippe bort mest mulig hår med en gang, så blir det ikke så tjafsete når jeg mister det, det ble ikke helt sånn som jeg ville, men det er helt greit og vokser seg til
I dag kom også de to siste som skal opereres i tillegg til ei som er med som likemann, jeg var ute og spiste med de og følget til han andre som var med, siden gutta hadde dratt på no gameplanet eller noe for å leke seg litt
Etter ett lett måltid, dro jeg på SPA ikke langt unna hotellet, wow! Helt fantastisk og jeg er glad jeg gjorde det før operasjonen, orker ikke å ligge på magen etterpå nei... Så var det å tusle tilbake til hotellet, nydusjet og massert, rett til middag. Etter middag ble det en tur i boblebadet på 3 av oss, vi kosa oss fælt selv om det var fryktelig varmt. Tok oss en dusj og en brus i lobbyen før vi satte kursen mot senga, skulle jo tross alt opereres dagen etter og utrolig nok var jeg ganske rolig, ingen nerver enda.
Torsdag kom og fortsatt ingen nerver... Margarita og Håkon kjører oss til Sigulda klinikken og jeg kjenner ingen nerver før jeg går inn av døra på sykehuset, da fikk jeg sånn diare at jeg ble sittende på do og der satt jeg mens sykepleieren og de andre leta etter meg ute i gangen....
Jaja, sånn kan det gå..Vi ble sendt til røntgen og UL og så fikk vi hilse på kirurgen som skulle operere oss, da hadde vi allerede fått beroligende og intravenøst, så når legen sa at jeg skulle opereres først, spilte det egentlig ikke noen rolle, jeg lå i senga og bare flira og var egentlig bare glad jeg endelig skulle på benken.
Etter litt venting, det føltes ikke så lenge, tuslet jeg inn på operasjons salen, fikk på meg sånne fine blå plastikk tøfler og sånn "dusj" hette på hodet og la meg på bordet, tullet litt med sykepleierne og husker brått ikke noe mer før jeg våkna på intensiven rimelig i ørska.
Ville bare på do, måtte jo så veldig tisse og det tok litt tid før hodet klarte å skjønne når sykepleieren og kirurgen forklarte at det ikke var noe problem, jeg hadde jo kateter, det var bare å slappe av. Sovna rimelig kjapt igjen og husker knapt at jeg pratet med kirurgen som var bekymret siden jeg hadde sagt jeg ikke ville ha smertestillende fordi jeg blir så dårlig av det med tom mage. I tillegg hadde jeg HELT mista stemmen.... Alt gikk bra, ingen smerter, så legen ble glad når jeg fikk forsikra han om at det ikke var noe jeg bare sa.
Ca kl 19.00 våkna jeg helt til, men vi hadde fått beskjed at vi skulle ligge på intensiven frem til kl 8 dagen etter, så da var det bare å ligge der og se i taket og vente på besøk, når de endelig kom rundt 21.15, tok det bare ca 20 min, så sovna jeg av igjen og jeg som egentlig skulle ut og gå meg en tur..
Hele første natta gikk veldig bra, var stort sett våken, men duppa av innimellom og flira godt av min medpasient som prata i søvne og trengte mer smertestillende i ny og ne, men det var ikke noe som var plagsomt eller vondt, tisset tydeligvis mye, for sykepleieren tømte posen min ihvertfall 4 - 5 ganger. Syns det var kjempegreit når jeg endelig kunne tusle inn på rommet og legge meg, for da ble oksygen og kateter tatt vekk, så jeg følte meg litt friere. Fortsatt ingen smerter, dette går jo greit.
Nå fikk jeg inn en 1,5 liters flaske med vann som jeg fikk beskjed om skulle drikkes opp i løpet av dagen..... Skjønte ikke helt hvordan det skulle gå til, men, men... Når kirurgen kom, hadde jeg ikke klart å få i meg noe særlig, for jeg drakk nok litt fort og fikk vondt i magen hver gang, så da fikk jeg en pose med drypp igjen... Blæh! Men alt var som det skulle, fortsatt ingen plager og jeg hadde endelig begynt å fise!! Dagen gikk med til sove, være litt våken, litt opp å gå og sove, sove, sove, det var nok ikke så morro for kjæresten, men godt han hadde likemannen og følget til min operasjons partner
Selfølgelig var jeg lys våken når kvelden kom, men takket pent nei til både sovemedisin og smertestillende, så jeg ble liggende og se på film og le meg skakk (noe som gjorde utrolig vondt i magen....) frem til midnatt omtrent. Fredag var jeg oppe og gikk mange turer, men ble fort sliten, hadde egentlig ingen plager, foruten at jeg hadde litt vondt i venstre sida når jeg gikk, det var vistnok en muskel som hadde fått en liten trøkk under operasjon, men det går over, ikke noe å stresse for. Fikk drypp i dag også og når den var ferdig, så ble endelig hele veneflon greiene tatt ut av armen, jeg ba om det selv, orka ikke mer for den var vond. Ble liggende å drikke utvannet multimineral juice og håper jeg får i meg masse i løpet av dagen.
Kjenner jeg gleder meg stort til å reise tilbake til Riga på søndag, kjeder meg siden jeg føler meg så fin form, men jeg merker jo at jeg ikke orker så mye enda. Sengene på hotellet er det jo også verdt å glede seg til, for de på sykehuset er ikke spesielt gode, føler nesten at jeg har liggesår etter disse dagene på sykehuset...
Hodeputene er ikke stort bedre.... Grøss og gru! Margerita har vært innom hver dag og det har vært veldig hyggelig. Utrolig søte mennesker de som driver Lasikreise, selv om Margerita ikke er helt stiv i engelsken sin enda, så er hun veldig opptatt av at man skal ha det bra og hun skjønner mer norsk enn hva vi tror
For kjæresten, så var det godt å ha likemannen med også, hun var nok til stor støtte mens jeg lå på intensiven og hun har gjort det samme selv, så hun har gode tips og råd å komme med til oss som ble operert.
Dagene i Riga gikk egentlig veldig fort, ihvertfall for oss som var opererte.
Litt overmodig var det nok å dra på Alfa Center mandagen etter operasjonen, for jeg ble veldig dårlig på slutten, gikk og gikk i mange timer, det er ett digert senter og jeg visste nesten ikke hva jeg skulle gjøre av meg, var utrolig glad og letta når jeg endelig kunne sette meg i taxien på vei tilbake til hotellet, men fikk nå shoppet litt da..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar